Folkemusikkens svar på pønken

NY PLATE: Fiolinist og folkemusikksamler Ståle Paulsen holder på med innspilling av den nye plata "Manndraparen". (Foto: Eivind Biering-Strand)

NY PLATE: Fiolinist og folkemusikksamler Ståle Paulsen holder på med innspilling av den nye plata "Manndraparen". (Foto: Eivind Biering-Strand)

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Folkemusikkforkjemper Ståle Paulsen har mistet tellingen på hvor mange lokale slåtter han har lagret i hodet. Nå lager han CD-plate av noen av dem.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

For fiolinisten Ståle Paulsen er folkemusikken på Helgeland et livsprosjekt. I nærmere 20 år har han samlet på de gamle slåttene fra Rana i Nord til Sømna i sør. Dels gravd fram via gamle lydopptak og dels via gamle noter. Men også gjennom samtaler med lokale spellemenn som fikk videreført kulturskattene før de ble borte for godt.

Deretter lagrer han all musikken i hukommelsen for senere bruk. Og der sitter den fast.

Alt i hodet

– Jeg har ikke peiling på hvor mange låter jeg har i hodet. Jeg har for lengst mistet tellingen, sier Paulsen, som nylig unnagjorde innspillingen til sin første soloplate på 15 år i Studio Nord i Mosjøen.

– Helt utrolig. Jeg fatter ikke hvordan det går an, sier Fred Endresen bak miksepulten, mens Paulsen drar i gang den ene melodien etter den andre, uten så mye som å kikke på en note.

– Jeg har melodiene spilt inn på bånd ett eller annet sted også, bare sånn i tilfelle, ler Paulsen.

– Dette dreier seg om 150 år gamle slåtter med spesielle teknikker som nesten er utdødd på Helgeland. Vi snakker om rå spelemannskunst, mener Endresen.

På den nye plata "Manndraparen" benytter Paulsen seg av den snart utdødde teknikken sekundering. Det betyr at fela brukes til akkompagnement, så vel som hovedinstrument.

– Denne teknikken har vel bare gått av moten. Du trenger ikke lenger ei fele lenger til akkompagnement. Men det høres spesielt og fint ut. Og jeg er svært opptatt av å bevare tradisjonene. sier Paulsen.

musikalsk ikon

– Hva mener du kjennetegner folkemusikken på Helgeland kontra andre steder?

– Mange rare takter og spesielle melodier som er kjappe og lystige - du vet aldri hva som kommer rundt neste sving. I gamle dager gikk jo spelemennene fra Susendal til Fiplingdal for å spille mye av dette på fest, sier Paulsen.

Og det er nettopp fra en fest, hvor ting gikk riktig galt, at tittellåta "Manndraparen" er hentet fra.

– Det var en bryllupsfest i Susendal, hvor en mann ble knivstukket som er opphavet til låten. Det gikk jo hardt for seg på den tida, og jeg syntes tittelen passet bra på coveret, smiler han.

Fred Endresen mener Ståle Paulsen er et ikon på Helgeland innen folkemusikken.

– For det første er han et levende kartotek av kulturskatter. I tillegg har han en helt særegen teknikk som nærmest får fela til å høres ut som hardingfele. Uttrykket er enkelt og rått og krever umiddelbar oppmerksomhet. Du må være tøff for å gjennomføre noe slikt helt alene. Ståle er på en måte folkemusikkens svar på pønken, sier han.

– Jeg er vel kjent for å ha harde baller, nikker Paulsen anerkjennende.

– Opplever du at det er interesse for folkemusikk på Helgeland?

– Det er mange interesserte, men få utøvere. Det har nok med å gjøre at det er en veldig vanskelig tradisjon å fordype seg i og jobbe med.

"Manndraparen" skal bestå av i overkant av 20 slåtter, hvor det er Paulsen og fela som bærer det nakne uttrykket. Men han får litt hjelp av Jim Ove Lund og Fred Endresen, henholdsvis på trekkspill og orgel på et par av sporene. Plata tenkes utgitt en gang på nyåret, men det er ikke pengene som driver Paulsen.

– Jeg tenker aldri på penger når det gjelder musikk. Formidlingen står over alt. Og det å få det ut, sier han.

Artikkeltags