Remma Teaterlag inviterer til en folkelig flørt i Skjærgården med sin oppsetning av Gideon Wahlbergs komedie. I løpet av halvannen time opplever vi intriger, oppvask på bakrommet, bygdesladder, og ikke minst forviklinger i både hete, lunkne og iskalde parforhold. Harald Bjerkli og Ingrun Brauten utmerker seg mest på scenen. Det er tydelig at de har rutine og glir rett inn i rollene som den noe tafatte Østermann og furien Augusta. De har vært gift en mannsalder og deres største bekymring i livet er om sønnen Nils Erik får seg et dugelig kjerringemne. Kandidatene spenner fra den nabojenta Inga – som ikke er bra nok for Augusta, den fornemme byfrøkna Lilly og mystiske Magdalena.
Samtidig møter vi tjenestejenta Katrine som er mer enn klar for en flørt med tjenestegutten Karl-Anton. Han er mer tilbakeholden og uansett hva Katrine foreslår av kyss, klapp og klem parerer han med standardsvaret: Dæ e så ulekt me.
Når teppet går opp møter vi Østermann og kona Augusta. Det er søndag og mannen i huset skal i kirka. Sier han. Selvsagt aner både vi og kona ugler i mosen, og snar avsløres gubben med lerka på lomma og kortstokken i fri flyt. Når Nils-Erik i tillegg proklamerer at han ikke vil gifte seg med Inga er rabalderet løs. Østermann truer med å gjøre sønnen arveløs. For selvsagt handler valget om en livsledsager like mye om status, penger og makt.
Når så sommergjesten Lilly kommer på besøk, er det duket for enda mer flørting bak hushjørnene. Det viser seg at trauste Nils-Erik har sine svin på skogen. Sjøholm kommer nemlig på besøk og forteller at Inga er gravid – med Nils-Erik. De kommende bestefedrene avtaler at så snart nybygget hos Østermann står ferdig, da blir det giftermål. Det levner liten tvil om at herr og fru Østermann er av det sparsomme slaget. Karl-Anton – som riktignok er en enkel sjel – må ta katteskåla i bruk når Østermann spanderer dram.
Kulissene utmerker seg i forestillinga på Remmahuset. Første akt er i stua hos sjølfolket Østermann. Scenebildet er forseggjort med divan, tekstiler og møbler i eldre stil. Og handlingen er ganske så tidstypisk. Etter pausen møtes de involverte på tunet hos enkemannen Sjøholm. Katrine og Karl-Anton svermer forbi og oppdager brann hos Østermann. Dermed går både storbygninga og det kommende ekteskapet mellom Inga og Nils-Erik opp i røyk. I etterkant er det mye muffens på gang. Katrine griner ustanselig, sommergjesten Lilly har reist i sinne og Sjøholm får et brev om at broren er død. Det betyr mer gård, grunn og kontanter på Inga. Til slutt løsner det for Katrine. Hun er kommet i uløkka – med Karl-Anton. Han tar nyheten med fatning og slår tilbake med et frieri. Nils-Erik er også full av bondeanger og ber om tilgivelse fra nyrike Inga. Det blir selvsagt pinlig for godeste Augusta. Østermann avslutter med den slående kommentaren:
Gud velsigne dåkker alle, nær så kjærringæ.