Nils Gaup: Kom i mål med sin Birkebeiner-film

Tungt:«Birkebeinerne»-regissør Nils Gaup instruerer Kristoffer Hivju under innspillingen i Sjusjøen, som sistnevnte kaller sin «mest fysiske innspilling noensinne». Foto: Ian Brodie, Paradox Film

Tungt:«Birkebeinerne»-regissør Nils Gaup instruerer Kristoffer Hivju under innspillingen i Sjusjøen, som sistnevnte kaller sin «mest fysiske innspilling noensinne». Foto: Ian Brodie, Paradox Film

Artikkelen er over 3 år gammel

– Jeg visste det ville bli et helvete, sier Nils Gaup. Sånn går det når du lager filmer i sjangeren «northern».

DEL

Det er den drevne regissøren, som har spilt inn film en vinterdag før, som selv bruker begrepet.

– Jeg tenkte på gamle westerner, og laget en northern, sier Gaup, som visste hva han gikk til når han sa ja til å lage en film i kulde og snødrev – med hærskarer av dyr og kampscener det knapt var gjort maken til i Norge før.

Ski- og hestejakt

– Sverdkamper med mange involvert, så vel som skiangrep er sjelden kost her til lands. Det var viktig at det var mye ski! sier Nils Gaup som tød til hjelp fra Kina for å finne ut hvordan man på 1200-tallet satte utfor.

– Mongolian style, sier Gaup kyndig: – Med én stav.

I én scene er 32 hester i ett og samme bilde. Islandshester, små, raggete saker som skremte selv Kristofer Hivju – som Gaup røper var «livredd» sin.

– Hestejaktscenene var utrolig kompliserte, sier Gaup fornøyd i ettertid:

– Biljaktscener har man sett før, mange, mange ganger. Men ikke scener som kombinerer ski- og hestejakt.

Ikke rart at «Birkebeinerne» allerede er solgt til over 60 land, der Nils Gaup selv lar seg fascinere over at Kina og India er blant kjøperne.

Morer damene også

Selv om dagens Birkebeinerrenn og -ritt regnes som manndomsprøver, anser Gaup at filmen om de to karene som var inspirasjonskilden, har appell også til kvinner.

– Det er mange kvinner som har hatt det gøy når de har sett filmen, sier regissøren kyndig. Det er nemlig dét han sitter i salen og spaner etter, nå når han den siste tiden har vist filmen på Lillehammer, i Bergen og i Trondheim.

– Jeg ser på publikum, ser an stemningen, om de ler, eller sitter og himler med øynene. Om filmen holder oppmerksomheten deres. Det lærer man av, sier Gaup, som alltid tenker videre.

Det er en drøy uke siden han anså seg som ferdig med «Birkebeinerne». Lenger er det ikke siden den siste prosessen var ferdig.

– Når jeg ikke kan gjøre mer med filmen, er jeg ferdig. Da er det filmens møte med publikum som teller, og som all film handler om.

Ikke tung og dyster

Nils Gaup sier at det finnes filmer han har forlatt kinosalen midtveis i. Da har han ikke giddet se mer lenger.

Det er derfor han lot «Birkebeinerne» bli en film preget også av vår tid – enten det var i språk og replikker eller humor, sier han.

– Jeg har sett filmer lagt til vikingtid og middelalder som har vært så tunge og dystre at jeg ikke har klart å se dem ferdige. Når du leser sagaene, så er de ofte lite selvhøytidelige. Og birkebeinerne var mennesker av folket, sin tids geriljakrigere. Jeg tenkte sagastil, med barsk humor. For vi lager underholdning, sier Gaup.

Da han fikk tilbudet om å ha regi på «Birkebeinerne» i 2013, så han med én gang for seg Knud Bergsliens heroiserende, nasjonalromantiske maleri fra 1869.

– Det er romantisk, helt «over the top», preget av sin tids stil. Med vår film gjorde vi det samme: Vi bakte vår tids stil inn i den.

– Lekte ikke borgerkrig

«Birkebeinerne»s manusforfatter Ravn Lanesskog er klar i talen når det gjelder den til dels blodige handlingen:

– De lekte ikke borgerkrig i Norge i middelalderen.

Lanesskog ble spurt i 2011 om å skrive en historie ut fra Bergsliens maleri.

– Jeg hadde skrevet et filmmanus om kong Sverre, bestefaren til filmens lille Håkon Håkonsson, og hadde lest meg opp på sagaene. Men du kan ikke filme sagaene, du må ta grep og forenkle og dramatisere.

Til NTB sier Ravn Lanesskog at han har tenkt å ta opp igjen planene om kong Sverre-filmen igjen.

– Kanskje man kan lage en prequel til «Birkebeinerne»? Skaper filmen interesse for denne perioden, er det bra. Det er en tid få har tatt tak i, der man har sett mer fra vikingtiden. Men dette er minst like spennende.

Artikkeltags