Brønnøy Kirke er fra middelalderen

Artikkelen er over 11 år gammel

Deler av Brønnøy Kirke stammer opprinnelig fra middelalderen og er blitt varig vernet av Riksantikvaren.

DEL

Renoveringsarbeidet startet i det små allerede i 1998, nå har kirka vært stengt siden 1. juni i år på grunn av omfattende restaurering både innvendig og utvendig.

Middelaldermur

Underveis i prosessen viste det seg at østveggen i koret som sto igjen etter den siste kirkebrannen i 1866 er fra omkring 1200-tallet. Dette gjør at også Brønnøy Kirke kan føre seg opp på lista over middelalderkirker på Helgeland.

– Ettersom kirken nå er et varig vernet kulturminne har vi Riksantikvaren som forvaltningsmyndighet. Derfor gjør vi nå et renoveringsarbeid på vegne av Riksantikvaren som hele tiden må godkjenne det arbeidet vi gjør, forklarer kirkeverge og prosjektleder Bjørnar Torgersen.

Dette fører også til at arbeidet går seinere enn planlagt. Alt av arbeid som tenkes utført må sendes over til Riksantikvaren for godkjenning som kan ta opp til flere måneder.

– Riksantikvaren er en god samarbeidspartner, men vi må ha god tid, smiler Torgersen.

30 millioner kroner

Kirken totalrenoveres både innvendig og utvendig. Nå som vinteren er i anmarsj har arbeidet blitt flyttet innendørs og gulv, vegger, tak og benker står for tur. Det gamle Claus Jensen-orgelet fra 1879 skal stå på sakristiet i nordveggen og restaureres slik at det skal kunne benyttes fram til det nye orgelet kommer fra Danmark i 2008. Det nye hovedorgelet koster mellom 4-5 millioner kroner og skal stå på sakristiet på sørveggen i kirka.

– Hele prosjektet er kostnadsberegnet til 26 millioner kroner, men vi regner med at det vil komme på 30 millioner kroner med omkostninger. Det er Brønnøy kommune som er den store bidragsyteren, de har gjort en fantastisk jobb med å skaffe til veie penger, roser Torgersen.

Omfattende

Brønnøy Kirke har vært utsatt for brann to ganger som Torgersen kjenner til. Første gang var i 1772, andre gang var i 1866. Etter den siste brannen ble kirken satt opp opp slik vi kjenner den i dag etter ønske fra innbyggerne om en større og mer moderne kirke. Fram til 1850 var det kun snakk om å behandle veggene med et kalkbasert materiale, men etter brannen i 1866 ble det i stedet benyttet et sementbasert og mer moderne materiale.

– Dette var ulykksalig for kirka. Sementen fører til en ugjennomtrengelig overflate for vann, likevel kommer vannet inn, men ikke ut. Det ble tidlig erkjent at vi måtte finne en løsning for steinmurene. Nå må vi hogge vekk all sementen for så å legge kalkpuss, forklarer Torgersen.

Murerne må gjennomføre sitt arbeid før snekkerne slipper til innvendig i kirka. Her er det flere store utfordringer som står for tur. Blant annet skal gulvet der koret er rives opp for å komme ned på samme høyde som resten av gulvet i kirka.

– Når vi river opp dette gulvet vil vi finne fundamentet av det gamle koret slik det var før den siste brannen, sier prosjektlederen.

Målet er at kirka vil kunne åpnes for bruk igjen innen konfirmasjonen i mai, men det er mye heftelser underveis i arbeidet. Derfor strekker Torgersen seg til love at kirka skal åpnes igjen i løpet av 2007. Gudstjenesten på julaften i år vil finne sted i aulaen på Salhus skole.

Artikkeltags