Ferskt om gammelt – og litt nyere stoff

En av artiklene i årets Far etter fedrane handler om da sørgående dagtog måtte gi tapt for snømassene ved  Sefrivatn. Det skjedde i påsken 1955.

En av artiklene i årets Far etter fedrane handler om da sørgående dagtog måtte gi tapt for snømassene ved Sefrivatn. Det skjedde i påsken 1955. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Farsdag- og julegaveklassikeren Far etter fedrane er i stram rute, og nå ligger årets utgave klar i butikkene.

DEL

I år kan nyslått redaktør Per Sjåvik presentere ei bok som er større enn noen gang. Årets utgave inneholder 25 artikler – mest om gammelt, men også noe om vår egen tid. Redaksjonen har blant annet bedt eksordfører Asgeir Almås og ordfører Bjørn Ivar Lamo, i henholdsvis Hattfjelldal og Grane, reflektere over dagens utfordringer for helgelandske utkantkommuner. Begge har tatt utfordringa på strak arm, og redaksjonen understreker i forordet til årets bok at de er svært fornøyd med resultatet.

Utsolgt

Årets bok er på hele 144 sider og Sjåvik og eksredaktør Kjell M. Øksendal har god tro på at det skal la seg gjøre å bli kvitt det meste av opplaget på 1384 bøker.

– Flere av Far etter fedrane – årgangene er utsolgt, sier Øksendal som antyder at det kan dreie seg om så mye som en tredjedel av årgangene. Årets bok er den 32. i rekka og det er så langt ingenting som tyder på at det ikke skal bli bok også neste år. Både Sjåvik og Øksendal er veteraner i FeF-redaksjonen og kan skilte med en ansiennitet på hele 31 år.

– Grunnen til at vi i år kan gi ut ei større bok er nok delvis at vi er flere i redaksjonen. Men det viktigste er helt klart at vi har god tilgang på stoff fra skriveføre bidragsytere, sier Sjåvik.

Steinholt-portrett

Per Sjåvik oppsummerer ikke uventet innholdet i årets bok som «godt og variert» – fra utvandringshistorie til artikler om mennesker som har satt spor etter seg. Det er nok å nevne Randolf Brattlies fine portrett av folkekjære Ola Steinholt som var prest i Vefsn før han dro videre og til slutt endte opp som biskop i Nord-Hålogaland. I tillegg understreker Sjåvik spennet mellom mimring om forgangne tiders jul og dramatisk jernbanehistorie fra Sefrivatn.

 Ingen årbok uten en artikkel eller tre fra okkupasjonsårene. Årets krigsartikkel er signert Gunvald Anders Fredheim og handler om tilværelsen som dreng på gården Øver-Mo under krigen.

Uvurderlig hjelp

Det er ikke ungdommen som renner ned bokhandlene på jakt etter siste utgave av Far etter fedrane. Det måtte i så fall være for å gi den bort til en far eller bestefar. Sjåvik sier at redaksjonen er klar over situasjonen, og at de allerede har drøftet hvordan de i større grad også kan henvende seg til et yngre publikum. Uten å komme fram til noen endelig konklusjon.

Per Sjåvik stikker ikke under stol at det er mye arbeid med boka. Det er tekstbearbeiding og redigering som tar mest tid. I dag består det såkalte skriftstyret av seks personer. Den sjuende som i høy grad bidrar til at resultatet blir godt,  er ikke medlem av redaksjonen.

– Vi har alltid satset på å ha med mange bilder, og vi samarbeider godt med Fotoarkivet ved Helgeland museum. Fotograf Bjørnar Pedersen har i denne sammenhengen vært til uvurderlig hjelp, sier den ferske redaktøren.

Artikkeltags