Innvandring fra øst for å se etter sol i vest

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Av landet som var bebodd av solen, fylt av sivilisasjon og historie, under jorda av olje og gass og andre rikdommer. Fra det stedet hvor alt blandes av interesser og politikk som førte til en stor brann som spiser opp både mennesker og trær, ja til og med stein. Fra dette stedet der alt skjer, kom vi til dette landet.

DEL

Kronikk I vårt land, skinner ikke solen lenger like klart. Skyene er dekket av krigsfly og svart røyk. Lyden fulgte oss hver dag. Kanoner, raketter og kuler, nyheter om død og ødeleggelser. Sånn hadde livet blitt i vårt land.

Før jeg reiste fra Damaskus, hovedstaden i Syria (den eldste hovedstaden i verden), besøkte jeg huset til en av mine slektninger. I løpet av besøket, startet en intens skuddveksling. Vi satt på bakken, alle sammen. Fordi vi var redd for å bli truffet av kuler på avveie. Vi satt nede hele tiden bare for å høre stemmene til bomber, raketter og maskingevær. Vi var stille det meste av tiden. Noen ganger snakket vi, etter lyden av en eksplosjon. Noen kommentarer handlet om frykten for framtiden. Vi var alle opptatt med våre tanker.

Hva om dette var de siste øyeblikkene i livet mitt? De triste tankene kommer til oss om livet, familien og våre kjære, venner og arbeid. Vil jeg dø nå?

Hvor trist vil min mamma, min far, mine brødre, mine venner, og min kjære bli?

Vår stillhet avbrytes brått da jeg spurte min fetters kone: Hvor er din lille sønn Noor?

Vi ser på hverandre, og vi blir bekymret. Våre hjerter stoppet nesten på grunn av frykten å miste et barn på tre år. Vi utfordret krigens bly, kom oss på beina så vi kunne leter etter barnet i hjemmet. Er barnet kommet seg ut av huset uten å ta hensyn til krigen?

En svak lyd av gråt kommer fra kjøkkenet, men vi kan ikke se barnet. Vi lytter igjen og går etter lyden og åpner opp døren til en kasse som fungerer som et skap under vasken. Her finner vi barnet sittende ved siden av søppelet, redd og gråtende. Barnet hadde funnet seg et tryggere sted, men ensomheten skremte ham. Barnets mor og far klemte ham, og guttens to år eldre søster gråt av glede.

Vi glemte krigen rundt oss i disse øyeblikkene, og i det øyeblikket bestemte faren seg for å forlate stedet han har bodd hele sitt liv. Han ville finne et trygt liv for sine barn. Moren til barna bestemte seg for å bli med, hun ønsket ikke å frykte for sitt barns liv igjen. Dette godtok også jentungen. «Vi bør nok ikke ta med puten hvor bildet av familien er trykket på, som du er så glad i». Dette ble sagt mest på skøy men samtidig med en undertone av å unngå hindringer på flukt fra død og sorg.

Et par dager senere forlot familien Syria, Familien reiste over et hav av død fra Tyrkia for å nå Europa. Andre valgte andre reisemåter. Noen av dem kom via Russland. Alle måtte risikere noe. Alle brukte av sine sparepenger, og noen brukte mer. Mange har mistet livet sitt på veien til asyl i Europa, på jakt etter sikkerhet og et beskyttet liv for sin familie og sine barn. Alle er på jakt etter en lysere framtid, på jakt etter fred.

Jeg var en av dem som kom veien gjennom Russland på vei til byen Mosjøen og er glad over å ha kommet til dette landet. Vi føler skjønnhet og sikkerhet.

I flere dager etter vår ankomst til Mosjøen, dro vi streifende omkring i byens gater, for å lære om byen, dens gater og menneskene som bor her. Vi gikk blant de vakre rolige husene. Vi prøvde å nærme oss folket gjennom å smile til dem. Vi ønsket å bli bedre kjent med innbyggerne, og få dem til å bli kjent med oss for å fjerne frykten for oss. Vi ønsker ikke å plage noen. Vi prøvde å lære om tradisjonene til folket i byen. Hva elsker du? Hvilken tro har du? Hvordan håndterer du hverdagen?

Den viktigste problemstillingen for flyktningene siden de kom er å prøve å bli integrert i dette samfunnet. I tillegg til all testing for å bli godtatt som nykommer. Jeg tror den lange perioden før asylintervjuet for nykommere, påvirket moralen negativt. At det tar så lang tid gjør entusiasmen mindre. I forhold til vårt ønske om å lære språket, arbeidet, studere og bli integrert i samfunnet. Vi måtte vente i lenge under mye psykologisk og moralsk press. Dette vil påvirke framtiden negativt. Vi vet det er stort press på immigrasjonsmyndighetene for å studere våre papirer. Det var ikke forventet at et så stort antall flyktninger skulle komme til Norge det siste året, men det jobbes med å øke press på fortgang i asylspørsmål.

Vi flyktninger ønsker å være aktiv og nyttig for samfunnet, hjelpe til med byrden som bæres av kommunen med å gi oss det vi trenger. I tillegg til Mr. Alex, daglig leder for Norlandia hotell i Mosjøen, og hotellets ansatte, som har blitt et hjem for oss. De har gjort mye for å hjelpe oss. Det ble et vennskap mellom oss og dem. I løpet av de fire månedene som vi har tilbrakte ved hotellet. Og frivillige fra Røde Kors som har gitt oss mye hjelp, og ikke latt oss føle oss ensom. De gjør en rekke tjenester for oss, og jobber hardt for å forklare oss samfunnet i Mosjøen. Mange av flyktningene har masse av håp, ambisjoner og raushet. I tillegg til arven fra en sivilisasjon som strekker seg tusen år tilbake i tid. Vi håper å kunne bli integrert i det norske samfunnet. Vi ønsker å ta i bruk våre evner for å tjene samfunnet, vi vil bidra for å bli gode borgere i deres vakre og avanserte land.

Jeg bor nå ved Norlandia hotell sammen med femti flyktninger, De kommer fra Syria, Irak, Afghanistan og andre land. I tillegg er det en rekke andre flyktninger som er bosatt i Mosjøen Mottak. En god del har universitetsutdanning og mange er fagfolk som arbeider godt. Mange kan engelsk, og vi ønsker å bli kjent med dem for å fjerne deres frykt for flyktninger. Vi er flyktninger som kan bli norske statsborgere i framtiden, fordi krigen i vårt land trolig vil vare lenge. Livet er kort og ender raskt, en god framtid er knyttet til ideologi, kultur, fantasi, kreativitet og etikk. Vi håper at du kan dra nytte av våre liv sammen med deg i ditt land.

Dette er en liten brøkdel av de mange historiene som vi håper å dele med deg. Vi ønsker å kunne snakke sammen om de tingene som er viktig for oss og deg. Vi ser fram til morsomme stunder vi kan tilbringer sammen.

Faktisk har dere vært omtenksomme og vennlige. Vi er veldig glade når noen av dere kommer for å besøke/prate med oss og tar oss med på tur. Vi har begynt å lære litt norsk, slik kan vi få muligheter til å si «Tusen takk» til dere.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken