«Troverdigheten blir borte når man først trekker konklusjonene og så forlanger en prosess som skal bygge opp om konklusjonene»

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kronikk

Geir Arne Glad

Sjefredaktør i Helgelendingen

Ordfører Geir Waage i Rana har et merkelig forhold til prosesser. Hans tilnærming er at man først konkluderer. Så skal man utrede. Sist ble hans noe underlige prosessmetodikk manifestert gjennom prosjektet Helgelandssykehuset 2025. La oss gjennomføre en god prosess, men det er uaktuelt å legge ned sykehuset i Rana til fordel for ett stort sykehus sentralt plassert sentralt på Helgeland, er hans budskap.

Prosessen Helgelandssykehuset 2025 tok en uventet vending da administrerende direktør Per Martin Knutsen trakk seg på styremøtet i Mosjøen. Han fikk et enstemmig styre mot seg i spørsmålet om hvorvidt Hemnes og Leirfjord kommuner skal være med i den videre utredningen. Det var nok til at topplederen for helseforetaket takket for seg.

Den som tror dette var en impulsiv beslutning tatt der og da må nok tro om igjen. Dette var en godt gjennomtenkt beslutning. Årsaken kan være at Knutsen så det som umulig å få lagt et nytt felles sykehus til Mo i Rana. Det ville i så fall være en løsning han ikke kunne leve med. Alternativet med to sykehus, et stort på Mo og et midlertidig, lite sykehus i Sandnessjøen, hadde heller ikke vært noe alternativ. Hvordan skulle han kunne sitte som toppleder med et samlet fagmiljø mot seg?

Med denne erkjennelsen var det greit nok å trekke seg da han fikk styret mot seg i spørsmålet om Hemnes og Leirfjord skulle være med videre. Vi skal respektere direktørens beslutning, men begrunnelsen som er gitt offentlig, stiller vi oss noe tvilende til.

I kjølvannet av styremøtet, med direktørens avgang som det absolutte klimaks, er det kommet en tirade med ytringer. Kollega Rana Blad har i kjent stil trukket konklusjonen om at den eneste farbare vei er at Rana skal ha et stort sykehus i framtida. Så får vi slenge et eller annet til naboene, om det er et lite akuttsykehus i Sandnessjøen eller noen distriktsmedisinske sentra er i det hele ikke så nøye.

Ordfører Geir Waage har samme tilnærming. Også han slår fast at det er uaktuelt å legge ned sykehuset på Mo til fordel for ett felles sykehus sentralt plassert på Helgeland. Han kommer i tillegg trekkende med kjøttvekta – Nord-Norges tredje største by må da ha et stort sykehus? I tillegg åpenbarer han mistillit til styret i Helgelandssykehuset når han ber Helse Nord overta hele prosessen.

Til alt overmål publiserte Helgelendingen sist helg et inserat fra ordføreren i Alstahaug. Med pondus proklamerte han at Sandnessjøen er den selvfølgeligste vertskapsbyen for et stort sykehus på Helgeland. Alternativt en delt løsning med Mo i Rana. Ifølge Bård Anders Langø er det bare tull å ha med Leirfjord og Hemnes i den videre prosessen. Også han presenterer fasiten og forlanger at forestående utredninger skal konkludere med det han mener er det riktige. Til alt overmål går han i rette med aksjonsgruppen for Sandnessjøen sykehus og foreslår i en tekstmelding at aksjonen bør endre navn til folkeaksjonen for Leirfjord.

For det første er det ikke merkelig at prosjektet Helgelandssykehuset 2025 ikke ønsker folkevalgte med i prosessen utover det å ha dem plassert som gallionsfigurer i en eller annen perifer funksjon, som referansegruppen er. For det andre kan noen av våre fremste folkevalgte neppe ha skjønt hva hensikten med prosjektet Helgelandssykehuset 2025 er og hvilket arbeid som er i igangsatt for å kunne lande på den best mulige løsningen for regionen sett under ett.

Så respekterer jeg selvsagt ordføreres og andres rett til å ytre seg i en så viktig sak. Men de må ikke på den ene side forfekte retten til å ytre seg, drive politisk press og med bravur flagge konklusjonene, og samtidig forlange mer sentrale posisjoner i den pågående prosessen. Det vil kjøre hele prosjektet Helgelandssykehuset 2025 i grøfta og torpedere enhver mulighet for gode løsninger – for hele Helgeland.

Det er i det hele en avsporing å tillegge Hemnes og Leirfjords deltakelse i den videre utredningen så stor vekt at man går fra stillinger og legger seg godt til rette i skyttergravene. Tvert imot. Dersom målet er en best mulig prosess må disse to kommunene være med. Uavhengig av konklusjoner som måtte komme, vil prosessen da ikke kunne kritiseres for at man utelot gode alternativer på et for tidlig tidspunkt. Jeg kan godt legge til at det foreløpig ikke er kommet fram argumenter som er sterke nok til å utelukke disse to kommunene fra det videre arbeidet.

Så til kravet om at Helse Nord bør overta prosessen. I den grad Helse Nord skulle involvere seg i det videre arbeidet, måtte det i så fall være å ta til fornuft og skrinlegge alternativet med to sykehus. Dette vil ikke være noe annet enn en kvasiløsning og vil ikke gi noen gevinst. Da kan man kan like godt beholde dagens tre sykehus og videreutvikle funksjonsfordelingen.

Det har vært enighet om prosjektet Helgelandssykehuset 2025 både fra politisk og faglig hold, og det er legitimt å ha meninger om prosessen. Men troverdigheten blir borte når man først trekker konklusjonene og så forlanger en prosess som skal bygge opp om konklusjonene. Da kan man like gjerne løfte fram det faktum at Mosjøen vil være det aller beste stedet å lokalisere ett felles sykehus for hele Helgeland. Det er det stedet med kortest reisetid for flertallet av befolkningen på Helgeland. Byen er et trafikknutepunkt for jernbane, vei, sjøtrafikk og flyplass. Byen har en størrelse, fasiliteter og bokvaliteter som vil sikre rekruttering. Og her er bynære tomtealternativer som verken Sandnessjøen eller Mo i Rana kan vise til. Men av respekt for prosessen i prosjektet Helgelandssykehuset 2025 lar vi det ligge. Geir Waage og Bård Anders Langøs mageplask endrer ikke på det synspunktet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken