Krisepakken fra staten er ikke nok: – Vi er inne en periode der permitteringene øker dag for dag

Bekymret: Tom Viggo Risholm jobber for sitt eget firma Martom AS. Han er bekymret for privat næringsliv som står uten inntekter som følge av koronaepidemien.

Bekymret: Tom Viggo Risholm jobber for sitt eget firma Martom AS. Han er bekymret for privat næringsliv som står uten inntekter som følge av koronaepidemien. Foto:

Tom Viggo Risholm i elektrikerfirmaet Martom AS i Mosjøen er bekymret for sin egen bransje og andre næringslivsaktørers framtid.

DEL

Krisepakken på 100 milliarder til lånegarantiordningen for næringslivet, høster kritikk fordi den ikke når gründere, enkeltpersonforetak og oppstarsbedrifter som ikke kan stille med sikkerhet i eiendom eller utstyr. Mange mener garantien staten gir bankene, vil redde kun bedrifter som allerede har lån i bankene fra før.

– Med denne ordningen er det i realiteten bankene som sitter på avgjørelsen. Det er de som kommer til å utføre kredittsjekk og avgjør hvilke små og store bedrifter som får kriselån, sier Tom Viggo Risholm i Martom AS.

Risholm opprettet aksjeselskapet Martom i 2016. Firmaet som Rishom eier og driver sammen med sin sønn tilbyr elektrikertjenester samtidig som de er grossist av solcellesystem og belysningsprodukter. Firmaet har allerede fått en betydelig rentenedsettelse på lån fra sin bank etter å ha tatt kontakt da krisen inntraff.

– For vår del kommer kriselånene mest sannsynlig til å innvilges og jeg er veldig godt fornøyd responsen fra vår bank. Vi kan vise til gode resultater fra 2019, men er du en av dem som startet opp i fjor, og ikke har gode resultater å vise til vil man få store utfordringer, sier Risholm.

Pålagt å stenge

Da myndighetene over natten 12. mars forbød blant annet hudpleiesalonger, frisører, og fysioterapeuter å holde åpent på grunn av koronavirusets smittefare forsvant inntektene over natta, mens de løpende utgiftene fortsatte som før.

For flere av disse bedriftene er derfor ikke de allerede innførte krisetiltakene nok for å overleve.

Måtte stenge: Frisørstuo ble i likhet med alle andre frisører pålagt å stenge dørene 12. mars.

Måtte stenge: Frisørstuo ble i likhet med alle andre frisører pålagt å stenge dørene 12. mars. Foto:

– Lånepakken vil vi bli nødt til å søke om dersom dette pågår over lengre tid, men den ordningen vil i utgangspunktet bare øke gjeldsbyrden vår, så sånn sett er det ikke den beste løsningen med tanke på at vi det er stor usikkerhet om vi klarer å hente inn tapte inntekten senere, sier Beathe Pedersen, en av to eiere av Frisørstua AS.

Bankene forvalter kriselånet

– Da staten kom med likviditetslån med statsgaranti til små og mellomstore bedrifter la de mange føringer for hvordan bankene skulle forvalte disse lånene, sier Atle Edvardsen banksjef i Sparebanken1 Nordnorge.

Staten garanterer for 90 prosent av lånene og bankene må ta risikoen for de resterende 10 prosentene. For å kvalifiserer til å få kriselån stiller myndighetene flere krav som bedriftene må innfri. Et av kriteriene er at lån kun innvilges til bedrifter som ikke var i økonomiske vanskeligheter pr. 31.12 2019.

Kriselån: Atle Edvarsen banksjef i Sparebank1 Nord-Norge er en av bankene som har fått ansvaret med å avgjøre hvilke bedrifter som får innvilget kriselån.

Kriselån: Atle Edvarsen banksjef i Sparebank1 Nord-Norge er en av bankene som har fått ansvaret med å avgjøre hvilke bedrifter som får innvilget kriselån. Foto:

– Vår jobb blir å skille mellom de bedriftene som var nær spikeren i kista før koronakrisen inntraff og de som er rammet økonomisk av koronakrisen, sier Edvardsen.

Potensiell langvarig krise

Folkehelseinstituttet har i sin vurdering tatt høyde for at koronaepedemien kan var til langt over sommeren og kanskje også ut året. Den pågående næringslivskrisen vil i tilfelle ikke løser seg med å knipse i fingrene. Dette kan se ut til å bli en langvarig krise.

– I denne situasjonen oppfordrer jeg til solidaritet, både fra dem som leier ut hus og næringseiendommer, banker som må være villig til å gi gode rentevilkår og privatpersoner som bør ta et kollektivt ansvar og handle lokalt. De som rammes av denne krisen er venner og naboer, og nå er tiden inne for å slutte å handle på eBay, sier Risholm.

Selv har hans firma Martom nettopp fullført en større innkjøpsordre på totalt 250.000 kroner som var en påbegynt handel før koronakrisen inntraff.

– Dette er nok likt for flere i min bransje og andre bransjer at pågående oppdrag eller innkjøp fullføres, mens planlagte oppdrag blir satt på vent på ubestemt tid og i verste fall blir de kansellert, sier Risholm.

Oppfordrer til solidaritet: - Nå er tiden virkelig inne for å handle lokalt. Jeg vil oppfordre alle til å ta et kollektivt ansvar for at lokale bedrifter overlever denne krisen, sier Tom Viggo Risholm.

Oppfordrer til solidaritet: - Nå er tiden virkelig inne for å handle lokalt. Jeg vil oppfordre alle til å ta et kollektivt ansvar for at lokale bedrifter overlever denne krisen, sier Tom Viggo Risholm. Foto:

– Det næringslivet har behov for nå er støtteordninger, ikke lån. Vi er inne en periode der permitteringene øker dag for dag. Arbeidsledigheten vil redusere folks kjøpekraft og jeg er redd for at når bedrifter må betjene sine eksisterende lån og andre utgifter med kriselån vil investeringer stoppe opp, og mange bedrifter vil kunne gå konkurs, sier Risholm.

Etter at vi ferdigstilte denne saken lanserte regjeringen fredag en ny redningspakke. Dersom den blir vedtatt kan den imøtekomme noen av bekymringene i det lokale næringslivet. Ordningen vil koste mellom 10 og 20 milliarder kroner i måneden, men de endelige kriteriene er ikke klare ennå. Detaljene vil bli presentert neste fredag.


Fakta om «kontantstøtten» til næringslivet

Regjeringen la fredag morgen fram et foreslår som går ut på at staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Regjeringen legger opp til at ordningen vil ha et omfang på 10-20 milliarder kroner per måned. Det pågår et samarbeid med Finans Norge om en løsning der bedriftene søker støtte gjennom en sentral digital portal. Behandlingen av søknadene skal i stor grad være automatisert og basert på tilgjengelige registerdata.

Innretningen av kompensasjonsordningen vil være basert på syv prinsipper:

1. Ordningen skal være effektiv og virke raskt

Pengene skal bli utbetalt som en kontantstøtte, og komme næringslivet til gode så fort som mulig. Å benytte bankene og tilgjengelige registerdata, i stedet for å sette opp en ny byråkratisk organisasjon, vil bidra til det.

2. Ordningen skal være målrettet

Støtten skal gå til bedrifter med et vesentlig omsetningsfall. Kompensasjonsbeløpet skal dekke uunngåelige kostnader, som for eksempel husleie og forsikringer.

3. Ordningen skal være midlertidig

Kompensasjonen skal i utgangspunktet gjelde for to måneder, men kan bli forlenget.

4. Ordningen skal favne bredt

De økonomiske konsekvensene av virusutbruddet rammer norsk næringsliv bredt og treffe næringer som har behov for hjelp og som ikke har evne til å bære sine faste kostnader. Ved å etablere én omfattende ordning som treffer bredt, reduserer vi sannsynligheten for å måtte innføre små spesialordninger rettet mot enkeltbransjer eller tilfeller.

5. Ordningen skal være enkel

Det må være så enkelt som mulig både å benytte og administrere ordningen.

6. Ordningen må være i samsvar med statsstøtteregelverket

Ordningen må utformes slik at den ikke kommer i konflikt med statsstøtteregelverket.

7. Ordningen må kunne etterleves og kontrolleres

Den enkelte bedrift må selv søke om støtte, og vil stå ansvarlig for at opplysningene er korrekte og for ikke å misbruke ordningen. Det må også være mulig å kontrollere at midlene er brukt i samsvar med ordningen.

Kilde: Regjeringen.no


Artikkeltags