Kreftstadier Tøyer reglene

Tester: Patolog Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved UNN, tester alltid celleprøver hvis han er i tvil.Foto: Stian Saur/AN

Tester: Patolog Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved UNN, tester alltid celleprøver hvis han er i tvil.Foto: Stian Saur/AN

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Patologer i Bodø og Tromsø bruker smutthull i regelverket for å avdekke flere kreftforstadier.

DEL

Hvert år får rundt 300 kvinner livmorhalskreft og mellom 70 og 80 dør av sykdommen. Dette til tross for at Norge har et masseundersøkelsesprogram hvis hovedmål er å finne celleforandringer før de utvikler seg til kreft. Det skriver Avisa Nordland.
Christine Klippenvåg Nordgård og fem andre kvinner fra Nordland gikk i årevis uten å vite at de hadde forstadier til kreft. Men de er ikke alene.

25.000 uvitende kvinner

Sveinung Wergeland Sørbye, overlege i patologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), anslår at rundt 25.000 norske kvinner er uvitende om at de har celleforandringer som burde vært behandlet. Overlegen mener rigide retningslinjer for bruk av virustesting som supplement til den ordinære celleprøven, kan være en av årsakene til at man ikke finner flere kreftforstadier.
– En vanlig celleprøve klarer bare å avdekke celleforandringer i halvparten av tilfellene. Men ved å virusteste i tillegg, kan man finne mange flere, sier han.

Smutthull

Retningslinjene for HPV-testing i screening av celleprøver ble oppdatert 1. juli i fjor og åpner for at patologer i større grad enn før kan benytte seg av den. Men ennå er det spesifikke krav til når man kan utføre HPV-test.
­– Hvorvidt testen faktisk brukes, er prisgitt en faglig vurdering hos hver enkelt lege. Mange er redde for å ta ekstra HPV-tester, ut over myndighetenes retningslinjer, sier han.
Å virusteste alle usikre celleprøver koster både penger og ressurser. Likevel velger flere og flere sykehus å benytte seg
"Mange leger er redde for å ta tester ut over retningslinjene.
Sveinung W. Sørbye
Overlege i patologi ved UNN

av smutthull i retningslinjene for å forebygge krefttilfeller.
Både ved Nordlandssykehuset i Bodø og UNN i Tromsø velger de å ignorere retningslinjene når de finner kvinner med celleforandringer og en av de mest aggressive HPV-typene; 16 og 18.
– Ifølge norske retningslinjer, skal kvinner i slike tilfeller måtte vente i opptil ett år på videre utredning og behandling. Jeg kjenner ikke til noe annet land som praktiserer lignende, sier han.
Yin Chen, leder i Den norske patologforening, er klar over at det finnes avvik ved laboratoriene i Nord-Norge, men skulle ønske patologene fulgte myndighetenes anbefalinger.

Seminar

I dag skal Sveinung W. Sørbye holde seminar for screenere, gynekologer og patologer i Bodø. De skal blant annet drøfte hvordan de kan forebygge flere tilfeller av livmorhalskreft.

Fakta
Det er HPV-viruset (Humant papillomavirus) som kan utvikle seg til livmorhalskreft
De fleste HPV-infeksjoner er ufarlige og går over av seg selv
HPV type 16 og 18 er såkalte høyrisikotyper og årsaken til 70 prosent av krefttilfellene
UNN i Tromsø HPV-testet 4012 celleprøver i 2014
Det var dobbelt så mange som året før
1240 var positive
378 kvinner ble konisert (får celleforandringene operert bort)
Hos NLSH testet de 1747 prøver for HPV i 2014
484 var positive
190 kvinner ble konisert