"Kortbaneflyplassene på Helgeland vil være utdatert som kommersielle flyplasser i løpet av få år"

Av
DEL

Leserbrev

Mens folketallet i Norge har økt med omlag 40% fra 1970 til i dag, har det gått ned med 7 % på Helgeland i samme periode, i 2019 alene med 1%. Samtidig ser vi en dramatisk nedgang i fødselstallene, større enn i landet forøvrig. Hvis denne utvikling får fortsette, vil det om 10 – 15 år kanskje være bare 70.000 innbyggere igjen på Helgeland – i hovedsak fra 50 år og oppover. Hva dette, i kombinasjon med strammere offentlige budsjetter i årene som kommer, vil få å si for tilbud innen kultur, fritid, utdanning, kommunikasjon og transport etc., kan enhver gjøre seg sine tanker om - og hva dette igjen vil ha å si for rekruttering av kompetansepersonell på forskjellige områder, for å beholde ungdom i regionen etc.

Hvorfor har utviklingen vært slik på Helgeland? Det kan umulig ha med mangel på naturgitte forutsetninger å gjøre og neppe skjebnebestemt. Mest nærliggende er det å tro at det må ha med helgelendingene, vi som bor i landsdelen, å gjøre. At vi i for liten grad har vært i stand til å se mulighetene og utvikle dem, at vi har vært for lite visjonære, at vi i for liten grad har vært i stand til å tenke og handle helhetlig og langsiktig, at vi i for stor grad har brukt tid og ressurser på saker som ikke er vesentlige og for mye tid og ressurser på å strides. Og spørsmålet vi børe stille er om det fortsatt må være slik?

Potensiale

Forutsetning nummer en - gitt at en har som mål at folketallet skal øke og at forgubbingen skal reverseres - er arbeidsplasser. Helgeland har mange muligheter. På noen områder jobbes det godt, og det er viktig at man tar vare på og legger til rette for videreutvikling av disse, enten det gjelder primærnæringene, havbruk, smelteverk, bergverk, energiproduksjon etc. Men det alene vil ikke være nok til å snu utviklingene i årene som kommer.

Opplevelsebasert reiseliv-og turisme er en av de hurtigst voksende næringer i verden. Og politikerne, både sentralt, regionalt og lokalt har gitt uttrykk for at den skal være satsingsområde – målsettingen er at den skal være en av de viktige næringer i landsdelen årene som kommer. Ikke til erstatning for, men i tillegg til det vi gjør og utvikler på andre områder. Dersom ting gjøres riktig, kan det skapes mange tusen nye arbeidsplasser innen reiseliv og turisme på Helgeland - arbeidsplasser som står på egne bein økonomisk. Arbeidsplasser innen reiseliv og turisme genererer ikke så stor omsetning som olje og havbruk. Men arbeidsplasser kan skapes i hele regionen, både på kysten og i innlandet. Både i Europa og verden forøvrig bor flere og flere mennesker i større og større byer. Mange av disse opplever økt fritid og bedre økonomi. Viljen til opplevelser, også naturbaserte, og evnen til å betale er voksende, også viljen og evne til å betale godt når tilbudet har kvalitet. Reiseliv og turisme kan bidra til bedre økonomi og derved et bredere og bedre kultur, utelivs-og fritidstilbud. Reiseliv og turisme kan også bidra til økonomi i andre tilbud som lokalbefolkningen vil ha glede av, som bade-og svømmeanlegg, skyliftprosjekt, skianlegg etc. Tilbud som vil bidra til mange arbeidsplasser.

Flyplasstruktur

Men, at Helgeland skal kunne ta i bruk potensialet landsdelen har innen reiseliv og turisme, betinger gode kommunikasjonsløsninger både internt og eksternt. Eksternt er det fly som teller. Helgeland er den eneste landsdelen i Norge der man ikke har flyplasser som kan betjene hensiktsmessige fly i rimelig avstand. Dette er trolig med og forklarer utviklingen eller mangelen på utvikling vi har hatt på Helgeland de siste tiårene. Innenfor en radius på 1,5 timer med hensiktsmessige fly med Helgeland som senter, bor omlag 30 millioner mennesker, innenfor 2,5 timer omlag 300 millioner. Mange av disse vil utvilsom kunne komme til å besøke Helgeland, men uten flyplasser som kan betjene hensiktsmessige fly, kan vi bare å glemme både dem og de nevnte mulighetene.

De fleste har fått med seg at det har pågått en opphetet flyplassdebatt det siste tiåret. Den kan deles i to: Et miljø nord for Korgfjellet har argumentert og arbeidet for en stor flyplass i Rana og et miljø sør for Korgfjellet har argumentert og arbeidet mot disse planene. Ingenting annet. I en samtale jeg hadde med redaktøren i en av lokalavisene sør for Korgfjellet for noen uker siden sa vedkommende: «Jeg er ikke opptatt av noen framtidig flyplassløsning på Helgeland, jeg har kun som mål å forhindre at det skal bli en stor flyplass i Rana». Dette utsagnet kan stå som en slags oppsummering av debatten. Det er synd.

For det finnes alternativ

De nye flymodellene som er kommet på markedet de siste ti årene vil dominere luftfarten i verden de neste 30 til 40 årene. Blant disse finner vi topp moderne jetfly med mellom 90 og 160 seter, mellom andre fra Embraer som Widerøe har anskaffet, og fra Airbus som SAS skal anskaffe. Fly som er drivstoffeffektive og som har stor rekkevidde.

Med det er ingen nye fly tilpasset kortbanenettet som kan erstatte dagens DASH når disse fases ut, heller ikke planer om slike. Min påstand er at kortbaneflyplassene på Helgeland vil være utdatert som kommersielle flyplasser i løpet av få år. Men to av dem, Brønnøysund og Sandnessjøen, kan oppgraderes til til mellomkategorien 3C med 1600 meter rullebane. I tilfelle slik oppgradering vil de kunne betjene de nevnte flytypene. Det vil kunne gjøres for tilsammen +/- 700 millioner kroner.

Det er også plass i terrenget for en tilsvarende oppgradering av Røssvoll, og det vil kunne gjøres for +/- 500 millioner kroner. Men om topografiske forhold rundt flyplassen gjør slik oppgradering uaktuell, vet ikke jeg. Men heller ikke Avinor vet det og heller ikke Widerøe. Det har nemlig aldri vært utredet. Hverken Avinor eller Widerøe avviser at slik oppgradering kan være mulig. Og, gitt at det er mulig, kan vi altså ha tre flyplasser på Helgeland som kan betjene fly med inntil 160 seter, fly som passer Helgeland og som er hensiktsmessig å benytte i reiseliv-og turismesammenheng. Det vil koste omlag halvparten av den ene nye flyplassen som er planlagt i Mo i Rana, og driftskostnadene vil ikke være vesentlig høyere enn i dag. De tre flyplassene vil utfylle hverandre på en glimrende måte.

Det er uforståelig at politikerne på Helgeland ikke har sørget for å få dette på dagsorden. Nordland fylkeskommune avviser ikke å kunne være med og finansiere en slik utredning. Den må gjennomføres nå – før en endelig beslutter hvordan framtidens flyplasstruktur på Helgeland skal se ut. Ikke minst utviklingen som har vært på flysiden de siste årene gjør dette aktuelt.

Elfly

Så er det noen som mener at ellfly i kombinasjon med korbaneflyplasser er framtidens løsning for Helgeland. Dette er tøv, det krever teknologi som i dag er ren utopi. Heller ikke Avinor kan mene på alvor at dette er noen løsning - de går nå for å bygge en ny stor flyplass på Leknes i Lofoten, i luftlinje 10 mil fra Bodø, som kan betjene mellomstore jetfly. Omtrent alle elflyprogram som har vært lansert er nå avsluttet. For noen dager siden skrinla Airbus sitt elflyprosjekt, flyet som Avinor, miljøorganisasjonene, politikerne og Widerøe har satset på som bærebjelke for klimavennlig luftfart i Norge At flyplassene på Helgeland, hvis trafikk utgjør omlag 0,6% flytrafikken i Norge og omlag 0,03% i Europa skal være der man starter med elfly – basert på teknologi som minst ligger 50 år fram i tid, for å berge miljøet, er meningsløst.




Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags