Gå til sidens hovedinnhold

Konsertomtaler i aviser på Helgeland

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som aktiv musiker og komponist i et langt arbeidsliv er jeg opptatt av medias mangel på forhåndsomtaler, så vel som konsertomtaler av både lokale, turnerende band og artister på Helgeland.

I uke 42 var jeg på turne med Hemnes Janitsjars og korpsets store satsing og hyllest av Jahn Teigen og hans udødelige låter. Turnéprosjektet het «Mil etter Mil på Helgeland».

Undertegnede er dirigent for dette korpset og var også musikkarrangør av de 15 låtene. Et repertoar som og inneholdt fem låter av Anita Skorgan. Hun var også konferansier og sangsolist sammen med tenoren Øyvind Ottesen.

Hemnes Janitsjar som sto som arrangør var økonomisk ansvarlig og satset stort på dette prosjektet. Både med honorarer for artistene, ekstramusikere, arrangering av musikken for vokal, korps, komp, leie lyd/lysanlegg, to teknikere, leie av kirker, kulturhus plakater og avisannonser.

Med ved hjelp av støtteordninger, sponsorer og et fantastisk publikum som kom i hopetall var suksessen et faktum. Både rent kunstnerisk og økonomisk.

Undertegnede fikk også utdelt Kongens Fortjenstmedalje av ordføreren i Hemnes kommune ved turnestart i Hemnes kirke. Dette var selvfølgelig veldig hyggelig for meg personlig. Spesielt fordi søknaden om denne medaljen kom fra mitt eget korps.

Denne seansen ble behørig skrevet om av Avisa Hemnes, Rana Blad med bilder med kopi til Helgelendingen.

Avisa Hemnes hadde også en skikkelig omtale/kritikk av selve konserten. Det samme gjaldt Helgelands Blad i Sandnessjøen. Profesjonelt og hyggelig for korpset og artistene og beskrivende for avisleserne. Takk for det.

Konserten i Mosjøen ble forbigått av Helgelendingen som ikke hadde journalist på konserten i Dolstad kirke, men brukte som sagt Rana Blads omtale av medaljeutdelingen.

Etter å ha skrevet til redaktørene i Helgelendingen og Rana Blad gikk det noen timer så hadde jeg redaktør Geir Arne Glad fra Helgelendingen på tråden. Han beklaget det hele, var oppriktig lei seg, var veldig klar på tabben ved at konserten ikke ble omtalt. Han tok hele ansvaret som en redaktør bør gjøre.
Jeg takket for at han ringte og beklaget miseren og jeg sa at feil, det gjør vi alle. Forsikret han at alt var greit og «case closed». Skulle bare mangle.
For øvrig er Helgelendingen ei avis som har støttet meg og mine prosjekter i årevis. Takk for det.

Rana Blad ved redaktøren fikk også min «klage mail» på samme datoen som Helgelendingen (25.10) men jeg fikk ikke noe svar. Jeg etterlyste svar med en ny e-mail med samme innhold og svaret kom da, etter syv dager.

Her var det ingen beklagelse eller forståelse fra redaktøren, men at hun ikke forsto at det var nødvendig med svar på min e-mail ...? Og jeg som trodde det var vanlig høflighet og ikke minst profesjonelt å svare på e-mailes.

Hun skrev også at Hemnes Janitsjar ikke ble oversett da de skrev om min medaljeoverrekkelse og laget en bildeserie fra konserten.

Men!

Det var jo nettopp Rana Blad gjorde! Hele konserten ble avglemt og oversett. Publikum lovpriste på alle måter både konserten for det musikalske innholdet og alt Anita Skorgan kunne fortelle om livet til Jahn Teigen. Om hennes forhold til han og låtene hans som ble spilt på konserten. Selve konserten fikk ingen form for omtale eller kritikk. En veldig dårlig stil og jeg ringte journalisten dagen etterpå og spurte hva som skjedde. Da ble jeg lovet en billedserie.

Redaktørens begrunnelse var. sitat: «Du må gjerne mene at vi har gjort feil, men det er nå engang sånn at vi alltid må prioritere hva vi dekker. Så også denne gangen.»

Hva skjer i avisverden når journalisten vitterlig stiller opp, men bortprioriterer konsertens musikalske innhold?

Dessverre er dette et kjent begrep både på konserter og festivaler. Bilde av publikum og til dels artister, men ingen omtaler av selve konsertene.

Jeg forstår at Rana Blad og de fleste avisene på Helgeland har lave prioriteringer og lite forutsigbarhet for forhåndsomtaler og konsertanmeldelser både for lokale, turnerende artister, korps og band. I tillegg er kultursjefer i de fleste kommuner et nærmest et glemt begrep. Dette gjør meg svært urolig på kulturens vegne og med det mener jeg selvfølgelig det utvidete kulturbegrep. Ikke bare musikk.

Dette ønsker jeg gjerne en debatt rundt ...

Hilsen Arvid Martinsen – musiker, komponist og dirigent.

Kommentarer til denne saken