Gå til sidens hovedinnhold

Kong Salomo og Jørgen Hattemaker

Artikkelen er over 2 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er stor forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, sa folk i gamle dager. Da vanlige folk måtte stå med lua i handa og faren var stor for at de verken fikk jobb eller noe som lignet på ei rettferdig lønn. For ikke å snakke om lønn under sykdom, utdanning for barna sine eller plass på et sykehjem. Så organiserte den norske arbeiderklassen seg, stilte krav om åttetimersdag, om forhandlingsrett og streikerett. 

Arbeiderklassen sin kamp førte til at vi fikk politikere som tok parti for arbeiderklassen sine krav og startet arbeidet med å bygge en moderne velferdsstat, ut fra prinsippet om å yte etter evne og få etter behov. Det betydde at alle måtte betale skatt, de rike mest, de fattigste minst. Å betale skatt ble sett på som en æressak. ”Jeg betaler min skatt med glede,” har jeg hørt eldre folk si, folk som har opplevd hvordan samfunnet fungerte uten det fellesskapet som bygde velferdssamfunnet. Det trepartssamarbeidet som gjorde dette mulig, bygger på en sterk fagbevegelse, arbeidsgivere som respekterte fagbevegelsens rettigheter og politikere som anerkjenner organisasjonsfriheten og streikeretten.

Fortellingen om hvordan denne samfunnsforandringen kunne la seg gjøre, er en suksesshistorie om hvordan Norge utviklet seg fra et u-land til et av verdens rikeste land og med en velferdsstat som sørger for å fordele samfunnsmessige goder til alle, uavhengig av lønn eller status. Vi tenker ofte ikke over hva vi får igjen for den skatten vi betaler og dersom vi ikke har kunnskap om hvordan klassekampen førte til en omfordeling fra de rike til fellesskapet, så kan vi lett bli et offer for en retorikk om at det er innvandrerne som truer velferdsstaten.

Derfor er det interessant at næringslivstoppen og kapitalisten Jens Ulltveit-Moe etterlyser mer klassekamp for å hindre at forskjellene mellom rike og fattige øker og han advarer mot at forståelsen av klasseskillene blir erstattet med motsetninger mellom etnisitet og religion. I et intervju i Klassekampen sier han at Trump setter opp motsetninger mellom fargede, latinamerikanere og hvite, samtidig som han fører en politikk som øker de økonomiske forskjellene. (Klassekampen 2/2-19)

I Norge har vi en blå-blå regjering som gjennomfører en politikk som øker de økonomiske forskjellene mellom folk og vi har fått flere fattige familier og barn. SV har laget et tipunktsprogram for å redusere disse forskjellene. Dette er klassekamp i praksis. Poenget er at økonomiske forskjeller kan reduseres og små forskjeller mellom folk er en viktig forutsetning for å hindre at det skapes konflikt mellom innvandrere, mellom religioner og mellom ulike etnisiteter. 

Økonomiske forskjeller skal vi løse! Ulike kulturer og etnisiteter skal vi lære oss å leve med, gjennom positiv integrering og møteplasser som gir grunnlag for diskusjon og utvikling av solidaritet og fellesskap.

Kommentarer til denne saken