Klimaendringer, vindkraft og miljøvernere

Av
DEL

Leserbrev  Vår tids største miljøproblem er klimautviklingen. Vi nærmest bombarderes av forskningsrapporter som formidler konsekvenser av klimautviklingen; på Grønland forsvinner omtrent 500 milliarder tonn is hvert år (tilsvarer i mengde omtrent 500 millioner kubikkmeter). Siste del av innlandsisen i Canada er smeltet. Hetebølger er økende i spesielt Asia, Sør-Amerika og i Afrika og vil etterhvert kunne gjøre det vanskelig å drive jordbruk (produsere mat), leve og arbeide utendørs.

Arter til lands og havs trues og noen er allerede borte, andre kan ha forflyttet seg med temperaturendringene. Et fuktigere og varmere klima kan føre til nye skadedyr som igjen kan bidra til å utrydde lokale arter. For noen arter kan et redusert matfat bli det største problemet; makrellen følger vanntemperaturen nordover og spiser opp lundefuglens matfat med konsekvens sterkt reduserte lundefuglkolonier.

Lavtliggende landområder blir ikke bare uproduktive, men store deler vil også kunne bli ubeboelige, også store byområder.Små øyriker kan forsvinne, ikke nødvendigvis på grunn av havstigning, men hyppige stormer og orkaner kan gjøre områdene ubeboelige. Verden vil kunne oppleve folkeforflytninger i et omfang som aldri har eksistert. MON tro om de rike landene med store ubebodde områder, vil være mer villig til å ta imot klimaflyktninger enn flyktninger som rømmer fra krig, katastrofer, forfølgelser, diskrimineringer og sult i dag?

For å motvirke slike utviklinger trenger vi å utvikle og bruke ethvert middel som kan bidra til å motvirke den klimaendringen som skjer. Det viktigste er å få redusert klimagassutslippene som havner i atmosfæren. Skal det gå, må alle tiltak som kan bidra til fossilfri energiproduksjon taes i bruk og verden må sees på som en enhet! Eksisterende vannkraft må renoveres, kanskje må også nye utbygges. Solenergi og forskjellige former for havenergi (for eksempel bølge og strømkraft) og vindkraft til havs og til lands må utvikles og tas i bruk i stor skala. Vindkraft til lands er en vesentlig ressurs i denne sammenheng - i Tyskland produserer vindkraft allerede 53% av landets kraftbehov (kraften går inn på et nettverk av kabler som spres til en rekke land).

Som sagt er klimaendringen vår tids største miljøproblem. Så opplever vi at miljøvernere både lokalt og andre steder i landet kjemper imot bygging av viktige fossilfrie energikilder - vindkraftparker. Foran seg skyver de hensynet til fugler og insekter som kan drepes av vindmøllene, ødeleggelse av uberørt natur, reindrift og trusler mot arter i naturen. Så er det en gang slik at klimaendringer allerede har og fortsatt vil ødelegge adskillig mer uberørt natur enn vindkraft noen gang vil kunne gjøre. Også i Norge; palsmyrer (myrer med hauger av torv med iskjerner under seg ) i nord Troms og i Finnmark er allerede forandret til sumper og våtmyrer etter at iskjernene har smeltet.

Klimautviklingen har allerede og vil fortsette å utslette både fugler, dyr og plantevekster. Hvor lenge vil vi ha isbjørner, polarrever og pingviner?

Miljøkonsekvensene av vindkraftparker blekner fullstendig sammenlignet med miljøkonsekvensene av klimaendringene. Men miljøvernerne prioriterer kampen mot vindmøller, som Don Quijote, ridderen av la Mancha (den verdensberømte romanen) som kjempet mot vindmøller han trodde var drager.

Og andre legger til i sin motstand mot vindmøller at kapitalistiske profittjegere i utlandet vil tjene grovt på «ødeleggelse» av uberørt natur i Norge. Det er selvfølgelig for j...lig, men det er kostnaden vi betaler fordi våre styrende myndigheter ikke tidsnok så muligheten til å ta kontroll - ikke bare over utbyggingen, men også over organiseringen av utbyggingen av vindkraft i landet; som med vannkraft og oljeutvinningen. Selv om utenlandske profitører skor seg på vindkraftutbyggingen, er også dette et forhold som bør underordnes hensynet til at også framtidige generasjoner bør få oppleve en planet som er levedyktig overalt.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags