(Rana Blad)

I valgkampen har Senterpartiet vært veldig klare på at de skal sørge for å blåse nytt til i Høgskolen i Nesna. Under en utdanningspolitisk konferanse i valgkampen kom også førstekandidat Mona Fagerås fra SV i Nordland og førstekandidat Bjørnar Skjæran for Arbeiderpartiet i Nordland med sin klare støtte til å skape liv i den gamle utdanningsinstitusjonen på tettstedet Nesna.

Nå kaster Universitets- og høgskolerådet (UHR) seg inn i debatten rundt en reetablering eller ikke. I et brev til partiledelsen til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, som jobber med å etablere en ny regjering, kommer de med innspill til viktige momenter de mener må inn i en ny regjeringserklæring. Det første punktet er vil ha er at det gjennomføres en tillitsreform for sektoren med overordnede mål og mindre detaljstyring. Det var VG som først omtalte brevet fra UHR.

Reetablering er detaljstyring

– Det betyr i klar tekst at det politisk legges overordna føringer, så er det opp til styrene ved universitetene og foreta sine valg for driften og organiseringen av institusjonene, sier styreleder Sunniva Whittaker i Universitets- og høgskolerådet, som også er rektor ved Universitetet i Agder.

– Blir det feil av valgvinnerne å innfri valgløftene angående Nesna?

– En reetablering vil være et klart eksempel på en politisk detaljstyring.

Whittaker erkjenner at hun ikke kjenner til hvilke argumenter som ble brukt av Nord Universitet, da de valgte å legge ned driften ved det aktuelle studiestedet, men hun har full tillit til at det skjedde ut fra en helhetlig og faglig vurdering av hva som ville være best totalt sett.

– Et politisk vedtak om reetablering av Høgskolen i Nesna, som har blitt en symbolsak, vil være et dårlig signal. Det vil innebære en vingeklipping av et vedtak fattet av universitetsstyret, sier hun.

Frykter gjentakelser

For Whittaker og UHR handler ikke denne saken om det kommer studenter inn i lokalene på Nesna igjen.

– Vi frykter for at det skal bli sånn at universitetene må leve i en uvisse om det plutselig kommer et politisk vedtak, som er i strid med det som universitetet selv mener er mest faglig rett i andre saker, sier hun.

Whittaker understreker at dette kan handle om alle type saker, der universitetsstyret fatter et eller annet vedtak, som fører til lokalt støy og bråk.

Hun viser til at dette i bunnen handler om politisk tillit til det som vedtas av ledelsen og styrene ved universitetene.

– Fra Universitets- og høgskolerådet er man opptatt av at det styres på et overordnet nivå og at det legges klare føringer. Det har i vår kommet signaler om at det skulle utarbeides en tillitsreform. Å detaljstyre, som å reetablere Høgskolen i Nesna, ville være et eksempel på det motsatte, sier hun.

– Skulle en ny regjering lande på å reetablere Høgskolen i Nesna, ville vel en slik høgskole blitt et medlem i rådet du er styreleder for?

– Ja det stemmer. Kommer det en sånn politisk beslutning, vil det være naturlig at en reetablert høgskole blir et medlem av UHR under forutsetning av at det blir godkjent av det nasjonale organet for kvalitet i utdanningen NOKUT, sier Sunniva Whittaker.

– Hårreisende argumentasjon

Ordfører Hanne Davidsen i Nesna er svært skuffet over at Universitets- og høgskolerådet kaster seg inn i debatten rundt en reetablering av høyere utdanning på Nesna.

– Det de kommer med er hårreisende argumentasjon. Det vi ønsker er en reetablering av en selvstendig høgskole på Nesna. Vi ønsker ikke at det skal komme pålegg om at Nord Universitet skal gjøre om på sine vedtak og detaljstyres. Vi ønsker ikke at autonomien til Nord Universitet skal svekkes. Nord Universitet vil ikke ha noe aktivitet på Nesna. Det forholder vi oss til, sier hun.

Ordfører Davidsen poengterer at Nesna kommune og Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland forventer at dem som vant valget leverer på en reetablering i sin regjeringserklæring.