Merkelig er det at folk i dag klager på at bensin, mat og ellers alt som blir dyrere.

Før var det grunn å klage, da lønningene var små, det var ei inntekt i familien og små inntekter i forhold til hva ting og tang kostet, men folk klaget ikke.

Ingenting kom som julekvelden på kjerringa. Folk levde etter hva inntekt de hadde, uten store «luksuslån «og levestandard hinsides hva lønninger var.

Derfor gikk det bra.

Bensinen har aldri vært så dyr som i de dager folk ble eiere av sin egen bil, klær, sko og ellers alt som vart kalt luksus var dyrt, men folk greide få ting i hus, ikke på grunn av banklån med renter som var langt større da enn no, lønn tatt i betraktning. Folk sparte på lyset, slo av og på, greide å måke av trappa, i stedet for å installere VARME i utetrappa. (Ei sånn installering må jo være det dummeste folk gjør).

Tenk kor fint vi har det no, lettvint og greit,

Kanskje de som syter mest, er de som har noe luksus i sitt levesett.

Fremdeles er det noen som lever svært så enkelt, med det lille de har i inntekt.

Men de har ikke problemer med å betale for «luksusen».

Berith Pauline Olderskog