Jeg har mistet fullstendig trua!

Det er staten som er de kriminelle sier Bård Tufte Johansen i Nytt på nytt. Har han rett?

Hvordan skal man starte et innlegg om noe så usexy som norsk kriminalomsorg? Er det noen der ute som i det hele tatt bryr seg om hva som skjer innenfor murene i norske fengsel? Aner dere hva slags konsekvenser økonomiske kutt får for innsatte, oss som jobber med dem og til syvende og sist dere selv? Den 10.03.23 fikk kriminalomsorgen sine 2,5 minutes of fame i Nytt på nytt.

Det startet bra. Voice overen gikk: Vi i kriminalomsorgen har måttet kutte siden 2014. Vi har for lite penger til å drive fengslene forsvarlig. Nå mangler vi 200 millioner kroner.

Sigrid Bonde Tusvik hadde gjort leksene sine. Kriminalomsorgen må kutte 200 millioner kroner. Hun presiserte at det var komplisert, for fengslene fikk egentlig 145 millioner mer på statsbudsjettet. Men saken er at 200 millioner kroner forsvinner i strømregninger, husleie og enorm prisvekst. Fengslene roper varsko fordi dette kan føre til dødsfall.

Yes, tenkte jeg. Kriminalomsorgen omtales i beste sendetid. Men så startet sarkasmen og vitsene, og det slo meg igjen at kriminalomsorgen aldri kan kreve sin rett på samme måte som lærerne, politiet, eller helseforetakene. Vi roper og roper men ingen hører oss, for det er for vanskelig å forstå og vi kan ikke selge inn et attraktivt slagord når statsbudsjettet skal fordeles.

Bonde Tusvik fortsetter : Det har vært episoder der betjenter har stått og sett på selvmordsforsøk gjennom luka, -men ikke gått inn for det er for få på jobb.

I januar i år kom meldingen om at politiet henla saken mot fengselsbetjentene etter selvmordsforsøket i Ålesund fengsel. Fengselsbetjentene gikk ikke inn på cellen til en innsatt under et pågående selvmordsforsøk i september. De observerte gjennom celleluka og varslet politiet.

Dette er ikke gøy. Det er ikke nytt på nytt-materiale. Nå skal det sies at mange av betjentene satt i en overfylt liten gummibåt rett utenfor celleluka sa Bonde Tusvik. Vitsen funker ikke. For det første er det graverende ovenfor den innsatte som følte på stor avmakt at han ønsket å ta sitt eget liv. For det andre må man tenke på de to ansatte som var på jobb og måtte håndtere dette. For det tredje er Ålesund fengsel en liten enhet. De har ingen ekstra betjenter å sette i gummibåten på nettene.

Det er flere fengsel i Norge som har to på natt. På grunn av økonomi, så ses det på reduksjon i nattbemanning i alle fengsel. I min tid som fengselsbetjent har jeg også stått i celleluka og observert innsatte som har et illebefinnende, som har kuttet og skadet seg. Forsøkt å roe ned situasjonen mens jeg venter på ambulanse og politi. Det er ikke en god følelse. Du takler kanskje å stå i denne situasjonen èn gang. Men så gjentar det seg. Du begynner å grue deg til å gå på jobb, du tenker på hva som kan skje.

Jeg har aldri vært i samme situasjon som de i Ålesund, det er jeg veldig glad for. Instruksen der det er to på natt er klinkende klar. Man åpner ikke celledøra. Vi har instruksen av en grunn. Egen sikkerhet. Jeg skulle ønske alle fengsel har en gummibåt med betjenter. Det har de ikke. Jeg har kolleger som ror alene, makkeren sitter i vakta, klar til å ta imot blålysene.

Vi er knapt nok fengselsbetjenter nok til å drifte på dagtid.

Tilbake til Nytt på nytt. Marcus Neby tar ordet og sier Jeg leste at en konsekvens av kutt er at låste celledører vil bli vanligere ved fengslene i fremtiden, og bruker mimikk og slenger på har det ikke alltid vært låst? Salen ler. Det har jeg stor forståelse for. Forbrytelser skal straffes. De kriminelle skal settes i fengsel og døren skal låses. Det er faktisk allmenn rettsoppfatning. Straffen skal svi, den straffedømte skal bøte for sine handlinger. Og det er ikke til å stikke under en stol: -noen mennesker gjør grusomme ting. Jeg har lest dommer som er så groteske at det nesten blir absurd å forholde seg til.

Bonde Tusvik sier: Vi må huske på at vi har det ganske godt når de innsatte i norske fengsler klager over at kuttene går utover trivselen fordi det blir mindre tid til kino og volleyball. Latter i salen. Igjen, jeg skjønner at folk ler. Det høres helt latterlig ut. Spesielt når vi ikke har sykehjemsplasser til de eldre og kvinner med rier må kjøre 20 mil til nærmeste sykehus for å føde.

Johan Golden bruker setningen aktivitetstilbudene rammes og trivselen i fengslene går ned. Det harseleres med sysselsettingstilbud som metallsveising, snekring og drilling.

Det er ingen som spør meg hva innsatte gjør når de sitter i fengsel. De aller fleste er godt fornøyd med at den straffedømte er fjernet fra gata. Men her er greia: Det er frihetsberøvelsen som er straffen, og det er et sentralt prinsipp at alle andre rettigheter den innsatte har skal ivaretas. Det er lover og regler for dette. Innsatte skal ha et tilstrekkelig helsetilbud, meningsfull aktivitet og de skal forberedes til løslatelse. Det overordnede målet er at innsatte gjennom soningen skal endre sitt kriminelle handlingsmønster å bli kriminalitetsfri, men det er ikke til å stikke under en stol at mange kommer tilbake. Målet blir å løslate litt bedre hver gang. Men hovedpoenget er: De aller fleste innsatte kommer ut igjen til samfunnet.

Straff i samfunn er kommet for å bli. Men det er ikke alle som kan ha hjemmesoning. Mange har omfattende utfordringer i fht rus og psykiatri, i tillegg til annen levekårsproblematikk. For mange innsatte er volleyball, snekring, drilling og det å holde orden på cella alt for krevende. Da er det desto viktigere at de får mulighet for å trene på dette.

Kriminalomsorgen region sørvest står i en meget alvorlig økonomisk situasjon. Regionen gikk 36 millioner i minus i 2022. Alle våre enheter på høyt sikkerhetsnivå skal kutte mange millioner i 2023. Dette fører til nedbemanning. Haugesund fengsel er en liten enhet som aldri vil klare å spare etter gjeldende kalkyler, vi kan i beste fall forsøke å møte dem. I løpet av de siste årene har flere ansatte sluttet, og er ikke blitt erstattet. Dette betyr i praksis at vi har færre fengselsbetjenter å spille på ved fravær. Dette gjelder ikke Haugesund fengsel spesielt, de fleste enhetene sliter. Igjen, fengslene roper varsko fordi dette kan føre til dødsfall.

Vi roper ikke lenger at det kan føre til dødsfall. Folk dør.

En kvinne i 30-årene tok 11.03.23 livet sitt på et fellesareal i Bredtvedt fengsel. Flere innsatte og ansatte var til stede under hendelsen. Denne er svært alvorlig og svært traumatisk. Denne hendelsen vil prege mange mennesker i lang tid. Bunnen er nådd.

Hendelsen oppstår under hvilepuls. Ingen hadde forutsett det. Vi må allikevel tenke at slikt kan skje. Det er en del av det store bildet. Å settes i fengsel er en enorm inngripen på individet. Mange mister alt når de fengsles. Hus, jobb, flere mister kontakt med barna. De mister retten til å styre sin egen hverdag. Vi låser dem inn, bestemmer hva de kan handle, hvor lenge de kan snakke i telefonen og hvem de kan ha besøk av. De sitter alene på cella store deler av døgnet.

Fengselsleder i Bredtvedt fengsel har gjentatte ganger stått frem, nærmest med gråten i halsen og sagt at hun er dypt bekymret over fremtiden til kriminalomsorgen, spesielt med tanke på kvinners soningsforhold. Et dramatisk selvmord var det som skulle til.

Kriminalomsorgsdirektoratet kastet seg rundt og varslet omfattende endringer. Skien fengsel blir kvinnefengsel. Etterpå. Når katastrofen allerede har skjedd, da setter man i gang med tiltakene.

Hvorfor må det alltid skjer noe alvorlig før man blir tatt på alvor?

Kriminalomsorgen har fått kritikk fra både nasjonale og internasjonale overvåkningsorganer for bruk av isolasjon og utelukkelse. All forskning viser at isolasjon er skadelig. Riksrevisjonen gav oss slakt i forbindelse med innsatte og tilbakeføring til samfunnet. Dette betyr at vi ikke bare kan låse celledøra. De må sosialiseres, aktiviseres og det må legges til rette for at innsatte kan hjelpe seg selv.

Sivilombudsmannen etterlyser bedre rutiner for å forebygge selvmord i fengslene. Vi trenger ikke mer slakt, vi trenger ikke flere tilsynsråd. Vi trenger flere folk på jobb! Vi trenger flere ansatte pr innsatt, og vi trenger flere profesjoner med spisset kompetanse.

I politiets trusselvurdering 2023 står det presisert at de fleste politidistrikt rapporterer om vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser som en vedvarende alvorlig kriminalitetstrussel. Det er meget sannsynlig at vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser og problematisk rusmiddelbruk vil fortsette å utgjøre en betydelig trussel, hvor enkelte hendelser vil medføre tap av liv. Dette trusselbildet er 1 av 5 hovedområder, så bekymret er politiet. Disse personene havner i fengsel. De skal straffes, de skal ivaretas. Det skal legges til rette for endring.

I den økonomiske situasjonen Region sørvest nå står i er pålegget at aktivitet skal tilpasses bemanning, ikke omvendt. Dette betyr i praksis at vakante vakter ikke dekkes opp hvis det genererer overtid. Innsatte blir sittende på cella, for vi har ikke ansatte nok til forsvarlig drift.

Dette fører til mer frustrasjon, sinne og uro i mennesker som sliter nok som det er. Mennesker som kan utagere, som har utagert og vil utagere igjen. Ansatte gruer seg til å gå på jobb, de er redde for egen sikkerhet.

Jeg går på jobb selv om jeg er syk, for jeg vet at det ikke er økonomi for å dekke opp fraværet mitt. Jeg går på jobb fordi det er viktig at innsatte får kommet seg ut av cella og i aktivitet. Jeg går på jobb fordi mine kolleger skal føle seg trygge. Jeg går på jobb fordi jeg vet at innsatte som er hos oss etter hvert skal løslates og ut i samfunnet igjen. Det er det folk glemmer.

De aller fleste innsatte skal ut i samfunnet igjen. Når straffen er sonet så har de gjort opp for seg. Vil du ha en nabo som har sittet isolert på en celle hele soningen?

Sigrid Bonde Tusvik sier to viktige ting: Kriminalomsorgen skal kutte 200 millioner kroner, det er 1 promille av Follobanen, og jeg visste ikke at kriminalomsorgen skulle gå i pluss.

Kjære politikere, kjære staten. Er det dere som egentlig er de kriminelle? Er det ikke en kriminell handling å ikke ivareta innsatte eller ansatte, som borgere i en rettsstat?

Hvor mange flere liv vil dere ha på samvittigheten?

Skal hele kriminalomsorgen raseres før dere setter en promille av Follobanen på vent og justerer budsjettene?

Det haster! Jeg mister kolleger hver eneste dag!

Tone Klaussen Bolstad, tillitsvalgt i NFF (norsk fengsel og friomsorgsforbund) i Haugesund fengsel