Regjeringens manglende handlekraft gjør at bøndene ikke vet om de kan tro på de vedtak som er gjort. Tallene for bruksnedlegging på grunn av skrantende økonomi taler sitt tydelige språk. På landsbasis legges det ned et gårdsbruk hver dag i år. Bøndene trenger framtidstro. Det er helt avgjørende for rekrutteringen til næringa.

Istedenfor å gjennomføre valgløftene og stortingsvedtaket om inntektsjamnstilling, utsetter regjeringen planen og ber bøndene om solskinnshistorier, eller konstruktiv debatt. Bondeopprøret har brakt fram tilstrekkelig antall fortellinger om tilstanden i jordbruket til at statsråden kan gjennomføre vedtatt politikk.

Hurdals-plattformen ga støtte til ei utvikling av jordbruket. Økt bruk av grasarealene, av utmarksbeite og investering i jord er sentrale begrep. Det skal gå an å leve av jordbruk med et fornuftig arbeidsforbruk. Det skal ikke være nødvendig å drive fire årsverk for å få betaling for ett. Med støtte fra 100 stortingsrepresentanter for ny politikk var dette en klar marsjordre.

I Nordland Bonde- og Småbrukarlag omfavnet vi stortingsvedtaket om en tidfestet plan for opptrapping av inntektene i jordbruket til gjennomsnittet av andre grupper og også internt i næringa, og kalte det jordbrukets juvel. Det gjorde det mulig å se for seg ei utvikling av jordbruket i Nordland og i resten av landet, ikke ei videre avvikling. Men juvelen må finslipes.

Vårt svar var, sammen med våre fylkeslag i Troms og Finnmark, å utarbeide Tiltaksplan for arktisk landbruk. Planen passer godt inn i prosjektet Bærekraftig matproduksjon i nord, som kom inn i jordbruksavtalen i 2022, og som kan oppfattes som ei videre satsing på det arktiske landbruket.

Utfordringene i hele landsdelen er at antall bønder reduseres, store arealer legges brakk og krattskogen er i ferd med å gjenerobre tidligere dyrket mark, og kjøtt produsert i landsdelen blir foredlet i sør. I mange bygder er det en eneste bonde igjen. Avstanden mellom bøndene blir lenger og transportavstandene øker. Å opprettholde sentrale servicetjenester blir ei utfordring.

Nordland, Troms og Finnmark Bonde- og Småbrukarlag bygger i sin plan på at storting og regjering faktisk mener alvor med sine demokratisk fattede vedtak, og vil gjennomføre dem. Det er tredje gang i historien at stortinget gjør et jamstillingsvedtak for jordbruket. Stortingsvedtaket må gjennomføres i denne stortingsperioden. Det haster. Klarer vi ikke å redde jordbruket nå, så klarer vi det aldri.

Vi må løfte ambisjonsnivået. Landbruket må være en del av vår totalberedskap. Vi må befolke landsdelen bedre, vi trenger flere bønder, og vi må utnytte jordressursene bedre, sånn at vi kan nå stortingets og regjeringens mål om økt sjølforsyning av mat. For at denne satsingen skal lykkes er det en forutsetning at lønnsomheten i jordbruket økes, uten at vi skaper overproduksjon.

Dette er hovedpunktene i planen:

– Den beste matvareberedskapen er å ha tilstrekkelig mange dyktige bønder som holder jordressursene i hevd og produserer mat hver dag.

– Mest mulig av maten vi kan produsere til den nordnorske befolkning skal produseres i landsdelen.

– Jordressursene må utnyttes bedre. Jorda som drives i dag skal holdes i hevd på en optimal måte, krattskogen må ut av innmarka igjen, dyrkbart areal må dyrkes opp, og vi må utnytte beitearealene i utmark. I Nordland utnytter vi bare 35 % av beitearealene i utmarka, mens tallet er 45 % for landet som helhet.

– Vi vil etablere et jord-ressursprogram, dvs. en plan for kartlegging og planlegging av hvordan alle jordressursene i landsdelen skal utnyttes til planteproduksjon.

Det ene elementet i jordressurs-programmet er å heve satsene og rammene for drenering av eksisterende jord og nydyrking av jord. De må være store nok til å utløse aktivitet.

Det andre elementet er å forbedre arealtilskuddsordningen med å innføre et teigbasert tilskudd. Det skal stimulere til optimalt plantevalg på de enkelte jordteigene, dvs. korn på kornjord, potet og grønnsaker på jorda som er egnet til det og gras på resten. Tilskuddet skal også kompensere for driftsulemper, f.eks. bratthet, størrelse, geografi, jordsmonn osv. Det skal være lønnsomt å drive jorda på en måte som gir oss størst mulig sjølforsyning.

– Nord-Norge skal ta sin del av oppgaven med å øke sjølforsyningsgraden i Norge til 50 %. Å øke sjølforsyningsgraden betyr at vi må utnytte fotosyntesen til å øke planteproduksjonen, både den som går direkte til menneskemat, men også gras som drøvtyggerne omdanner til menneskemat, det som kalles fermentering.

– Vi må bygge sjøltillit og identitet ved å utnytte potensialet som ligger i begrepet Arktisk landbruk. Vi trenger et kunnskaps- og kompetansesenter for arktisk matproduksjon, ei merkeordning og markeds- og distribusjonskanaler for produktene.

Hver dag blir vi minnet om hvor viktig beredskap er for vårt samfunn. Våpen er ikke nok til å skape trygghet og beredskap for vår befolkning. Matproduksjon i landsdelen vil være helt nødvendig for å sikre beredskapen i Nord-Norge. Derfor er det riktig å utnytte våre jordressurser til å øke matproduksjonen som del av vår totalberedskap, selv om det vil koste penger.

Per-Anton Nesjan, Fylkesleder i Nordland Bonde- og Småbrukarlag