Gå til sidens hovedinnhold

Kafebyen Mosjøen?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mosjøen fikk i sin tid kallenavnet «Kafebyen» mye på grunn av gamledagers etablissementer, men også etter nyrestaureringen på 70 tallet, ble det oppdrift som resulterte i mange serveringssteder i de verneverdige byggene i Sjøgata.

Det er dessverre lite som minner om et yrende kafeliv i disse dager. I etterkant av pandemien, kan vi konkludere med at Vikgården, Nano og Umami har forsvunnet. I tillegg til Loma Delikatesse og Tanjas kjøkken andre steder i byen. Dette er veldig trist, både for oss som bor her hele året og mangler hyggelige steder å møtes til lunsj, eller en plass å ta seg en god kopp kaffe, en fristende matbit eller godt glass med vin, men også for turismen, som har blitt en viktig næringsinntekt. Helgeland har blitt en attraktiv destinasjon og vi vet for eksempel at mindre kommuner i regionen har serveringssteder som fungerer som trekkplaster for eksempel Skolo på Herøy, Til Elise Fra Marius i Utskarpen, Aloha på Træna, Myken Destilleri på Myken og Lille Havfruen på Hemnesberget.

Samtidig med at næringslivet skilter med flere nysatsninger og byutvikling i Mosjøen, som skaper arbeidsplasser og kan tiltrekke flere innflyttere, er det det motsatte som skjer i serveringsbransjen. En viktig essens av det å være en by er nettopp å kunne tilby et variert kvalitetstilbud til befolkningen og besøkende.

Om Mosjøen skal kunne konkurrere med nabokommuner og fortsette å skilte med å være «Norges største småby», «byen midt i Norge» og ikke minst «kafebyen» må dette på nytt bli en realitet og da trengs det gode krefter i sving. Vi er mange som savner et yrende liv i Sjøgata med et rikt kafetilbud. Forhåpentligvis ser også kommunen og næringsaktører verdien i at dette må gjenoppstå!

Are Kilvær og Mari Hypher

Kommentarer til denne saken