I krisetider må det satses ekstra – også på psykisk helse

Av

- De personlige og de kollektive kostnadene vil bli tydeligere når støvet en gang har lagt seg, men vi som er på frontlinjen og snakker med brukerne av psykiatritjenesten ser allerede konturene av dette, skriver Andreas Lund i Mental Helse Vefsna.

DEL

MeningerSamfunnet åpner gradvis opp igjen. Heldigvis tenker nok mange. Isolasjonstiden har kostet og koster mye. Når vi gjør opp regnskapet for koronapandemien, må vi telle med alle kostnader. For kostnadene viser seg i mer enn bare kroner og ører. Både de som ble direkte påvirket av koronaen, men også de med psykisk uhelse som ikke fikk hjelpen de trenger og de som utviklet psykiske helseutfordringer som følge av pandemien.

Behandlingsgarantien i helsevesenet, der du har krav på spesialistvurdering innen 10 dager, er blant de rettighetene som er satt til side i perioden siden 12. mars. VG hadde oppslag om at over 250.000 behandlinger og operasjoner av somatiske sykdommer var utsatt/avlyst. Men hva med tilbudet innenfor psykisk helse?

Ja, mange har hatt god nytte av videokonsultasjoner og telefonløsninger. Men det er ikke for alle. Helse Bergen har for eksempel oppgitt at poliklinikk for psykisk helse og rus har utsatt eller avlyst nærmere 9.000 avtaler. En ting er at tallene er høye, men bak tallene finner vi enkeltmennesker som kan ha store og tunge psykiske utfordringer.

En av fire opplever hverdagen som psykisk belastende

Hva så med folk flest? Norsk koronamonitor fra Opinion spurte 8.000 nordmenn før påske om hvordan de vurderer sin psykiske helse og livssituasjon etter koronautbruddet. En av fire svarte at de opplever livssituasjonen og hverdagen som psykisk belastende. Mental Helse får tilbakemeldinger både via Hjelpetelefonen, fra våre lokallag over hele landet og medlemmer at både pasienter og pårørende er svært bekymret. Dette gjelder særlig de med psykiske helseutfordringer som har opplevd kutt i sine behandlingstilbud – og avlysninger. Psykolog Gunhild Bjaaland sier til VG 21. april at hun mener smitteverntiltakene er usunne for den psykiske helsen vår. Hun tror at flere kan utvikle alvorlige psykiske lidelser og i verste fall at selvmordsraten går opp.

Mental Helse opplever at vår gruppe, som allerede har marginale ressurser, i svært liten grad tåler nedskaleringer innen psykisk helsevern. Men det har skjedd likevel. Dette til tross for at det er god kunnskap om at mangler og bortfall av behandling innenfor psykisk helsevern i mange tilfeller får katastrofale konsekvenser for de det gjelder. De personlige og de kollektive kostnadene vil bli tydeligere når støvet en gang har lagt seg, men vi som er på frontlinjen og snakker med brukerne av psykiatritjenesten ser allerede konturene av dette.

Hva bør vi gjøre?

Dårligere psykisk helsetilbud og dårligere oppfølging av brukere av NAV sine tjenester fører til mer isolasjon og ensomhet, noe som reduserer sårbare gruppers livskvalitet og robusthet. Ved flere pressekonferanser er det gitt ros til NAV for arbeidet de har gjort med økt press på grunn av situasjonen vi står i. Samtidig har de ifølge pressemeldingen 29. april lagt til side andre oppgaver som de har sett på som mindre akutte. Dessverre har vi erfaring i hva det betyr, for våre brukere er en gruppe som er vant med å bli satt på vent bak andre saker som andre mener er viktigere enn dem. Selv med økt trykk på NAV, og de har nok gjort en god jobb med akkurat det, så er det ikke tolererbart at andre saker henger for lenge. Det må prioriteres å holde frister i alle saker. Dette kan for eksempel løses med en kapasitetsøkning ved alle NAVs lokasjoner som var sårt tiltrengt selv før denne situasjonen kom over oss. Ansett flere saksbehandlere.

Psykisk helsevern har gjennom årenes løp opplevd en nedbygging av antall sengeplasser og manglende oppfølging i kommunene. Noe motsigende siden så å si alle sentrale politikere samtidig sier at det er så viktig å satse på psykisk helse og forebyggende tjenester. Kapasiteten er allerede sprengt på grunn av nedskjæringene. Vi er derfor veldig bekymret over hva som vil bli avdekket når innstrammingene nå lettes på. Helseministeren har gjentatte ganger henvist til den gylne regel for å sikre videre styrking og oppbygging av psykiatrien – nå må handling følge tale.

Regjeringen kan med enkle grep gjøre dette innenfor psykisk helse:

- Gi kommunene øremerkede midler til å få i gang gode lavterskeltilbud; møteplasser for unge og eldre hvor de kan treffe fagpersoner uten henvisning fra lege.

- Utvid og sats på forebyggende arbeid i skolene.

- Stopp nedbygging av sengeplasser i psykiatrien – Den må styrkes og økes.

- Døgnåpen akutt Psykisk Helsehjelp må etableres over hele landet.

- Regjeringens arbeid med handlingsplan mot selvmord må gjennomføres og fulgt. Når i snitt to personer tar livet sitt daglig, sier det seg selv: Vi tåler ikke flere forsinkelser.

Hva er viktig nå?

Styrking av psykisk helsevern og det psykiske helsetilbudet er ekstra viktig nettopp i krisetider.

Vi må forhindre at psykisk helsevern og det psykiske helsefeltet blir en salderingspost eller forhandlingskort i de kommende nasjonale budsjettforhandlinger (revidert statsbudsjett 2020 og statsbudsjett 2021).

Statsminister Erna Solberg fikk spørsmål om hva hun syntes om Sveriges strategi når det gjaldt korona. Hun sa først at hun ikke ville kritisere, men så slo hun fast at «…i Norge har politikerne vist at alle liv skal behandles likt.» Hvorfor gjelder ikke dette også personer med psykiske utfordringer? Når samfunnet nå gradvis åpner opp igjen, forventer vi at psykisk helse blir satset på, og at det ikke nok en gang bare blir nevnt i utallige nyttårstaler. Hvis ikke, vil pandemien bli en parentes når vi skal gjøre opp regnskap for sykdom og død i 2020.

Oppsummert fører dette til at jeg har noen spørsmål for politikere både lokalt, regionalt og nasjonalt:

- Hvor mange har fått en tyngre hverdag, fått tilbakesteg i sine behandlinger?

- Hvor mange liv er tapt til selvmord i perioden, som kan ha blitt utløst av nedstengingen?

- Hvorfor ble en-til-en-samtaler som kunne blitt gjennomført med to meter avstand stoppet, når man kunne gå på bensinstasjonen og kjøpe seg pølse i brød? Prioriteringen her er tydelig uheldig. Vi vet at det var en vanskelig situasjon der mye skjedde på kort tid, men hva kan man lære av det for ettertiden?

- Hvilke politikere tør å satse på oppbygging og prioritering av psykiske helsetjenester – fremfor å bare nevne det i tomme festtaler?

Artikkeltags