Gå til sidens hovedinnhold

I åtte år har Jan Rune stått alene ved støtta etter Majavasstragedien – i år ble det annerledes

8. mai 2020 markerte veteran Jan Rune Mellingen Majavasstragedien ved støtta på Majavatn på nytt, men denne gangen sammen med andre. 

- Hvert år siden 2012 har jeg stått her alene og lagt ned en blomsterkvast til minne om de som ga sitt liv, både i 1942 og resten av krigen. Denne gangen har jeg jobbet siden september med å spore opp etterkommere av dem som loset folk over til Sverige i forbindelse med aksjonen. Jeg mener det er ekstra viktig å markere i år siden det er jubileum etter frigjøringa, sier Jan Rune Mellingen.

Dermed ble det markering også i koronatider. Riktignok med avstand, utendørs, og det han definerer som nærmest selvpåført karantene i forkant for både han, og Lena og Anna Kappfjell som deltok sammen med ham.

– Jeg stilte i uniform, fordi Anna ønsket det. Vi hadde en fin stund på noen timer hvor vi pratet masse og fikk lagt ned krans med blomster. Først og fremst pratet vi om dem som tok ei kule for landet vårt uten å angi noen navn. Da ble vi også blitt enige om at vi skal fortsette praten og møtes videre, sier Mellingen.

Under markeringen leste han opp navnene til hver enkelt som ble henrettet i Majavasstragedien. Mellingen er veteran fra utenlandsoppdrag med Forsvaret, og fjerdegenerasjons veteran. Mellingen vokste opp og bor nå like over trøndelagsgrensa, i Namsskogan.

– Jeg har vært ute og kjent på kroppen hva slags faenskap krig er. Det siste året farfaren min, Torleif Mellingen, levde fikk jeg høre mer om hvordan det var da han var plassert i Narvik under slaget og etter to forsøk klarte å rømme på ski til Namsskogan. Jeg har kjøpt huset farfar bodde i, og har funnet masse notater fra krigen. Mye av historien går i glemmeboka. Jeg har lest boka om Majavasstragedien som kom i 1964, og reagerer på at det er mye feil, sier Mellingen.

I krigshistorien synes han særlig det er en gruppe som har fått for lite oppmerksomhet.

– Jeg synes det er sårt at samene ikke har fått anerkjennelse for sin innsats både i 1942 og resten av krigen, de har fått altfor lite kred for det. Samene loset folk til Sverige. Nazistene tok kontakt med samene som loset ut sabotørene for å få vite hvor de ble loset. Da kan vi se på kartet der nazistene ble loset, at de gikk i en stor ring. Dermed gikk det utrolig lang tid før de kom mot kysten, og da var allerede gutta på vei Sverige. Det var helt avgjørende for at det berga så mange som det gjorde, sier Mellingen.

Det han forteller om skjedde i 1942, etter skuddene på Tangen gård. Etter den skuddvekslingen erklærte Josef Terboven unntakstilstand, og 24 personer ble henrettet, i tillegg til 10 sonoffer fra Trondheimsområdet.

Mellingen har et sterkt forhold til den lokale krigshistorien.

– Dette er svært viktig for meg. Jeg føler at det er en arv som jeg ikke bare har lyst til å føre videre, men også er forpliktet til. Vi må ikke glemme, sier han.

Kommentarer til denne saken