Hvorfor velger noen mennesker å frivillig engasjere seg i politikk?

Jeg møter ofte folk som sier at de ikke bryr seg om politikk. Jeg spør da gjerne om det ville være greit om vi la ned noen barnehager, slutter å tråkke lysløypa, brøyte veiene, renovere vann og avløpsnettet og så videre.

Jeg har valgt å engasjere meg og er inne i min første periode. Hvorfor gjør jeg så dette? Jo fordi jeg vil være med å bidra til at vi driver «butikken» mer i en retning som passer min overbevisning.

Jeg ser i media at noen mener politikere er mest opptatt av sitt ego. Liker å bli sett og være noe bedre enn andre. Politikk er et lagspill hvor flertallet avgjør. Det betyr at mine meninger ikke nødvendigvis sammenfaller med det endelige vedtak.
Til sammenligning kan vel ikke Pellegrino og Bonyface heller slå noen uten å ha et lag rundt seg.

Videre er det noen som hevder at vi er drevet av økonomiske fordeler. Når jeg deltar i et bystyremøte i Bodø sitter jeg igjen med netto kr 805,- I dette beløpet ligger gjennomgang av alle dokumentene på forhånd, møter med partimedlemmer, gruppemøte i partiet og felles gruppemøte. Jeg har regnet på et tilfeldig møte og kommer fram til en timelønn på vel 80 kroner. Jeg tror ikke dette er utslagsgivende for å bruke sin fritid.

Jeg synes det er greit at det stilles spørsmål med politiske vedtak. Det jeg reagerer på at det stadig kommenteres uten å sjekke fakta først. Det er lov å spørre.
Videre kan det se ut til at de som kritiserer mest ikke er å finne i styret i idrettslaget, som klassekontakt eller fotballtrener.
Kan det være at de er opptatte med noe de mener er viktigere enn politisk engasjement?

Det er fullt mulig å leve et helt fornuftig liv ved siden av engasjement i politikken.
Start med å tenke på dette allerede nå. Prosessene fram mot neste valg starter snart.

Velkommen!