(iSandnessjøen)

Dette har hittil vært en ukjent problemstilling for intensivmiljøet i Norge. Men dette tallet har administrerende direktør i Helgelandssykehuset (HSYK) og styret i Helgelandssykehuset definert i styrevedtaket av 15.03.22 om tilbakeføring av tarmkreftkirurgien til Helgeland. Uten noen referanse til faglige råd. Men la oss komme tilbake til det.

Saken om tarmkreftkirurgi har fulgt Helgelandssykehuset siden 2020. Mange har nok etter hvert mistet tråden i hva som egentlig skjedde, og hvorfor dette fortsatt er en krevende sak for HSYK og de ansatte. I denne perioden har pasienter med tykktarmskreft blitt operert ved andre sykehus.

Samtidig har en arbeidsgruppe i HSYK jobbet med å utarbeide felles prosedyrer for å kvalitetssikre og bedre mange gode pasientforløp for alle sykehusene i HSYK. Arbeidsgruppen, som ble ledet av medisinsk direktør, gikk igjennom robusthetskravene i det nasjonale handlingsprogrammet for tykktarmskreft. Der ble man enige om at både Sandnessjøen og Mo i Rana fyller kravet til en intensivenhet med døgntilbud.

I HSYK er det anslått at ca. 30–40 pasienter per år vil være aktuell for en planlagt operasjon for tykktarmskreft. Noen ganger vil vi operere flere pasienter per uke, andre uker vil det være færre. Det samme gjelder for alle andre medisinske tilstander. Vi kan få innlagt både trafikkulykker og akutt hjerneslag på samme gang. Vi kan få kritisk syke Covid-pasienter, samtidig som noen rammes av hjerteinfarkt, og det oppstår alvorlige komplikasjoner under en fødsel. Men plutselige og samtidige hendelser er en problemstilling som ethvert lokalsykehus har erfaring med å håndtere. Sykehusledelsen ved norske sykehus har ikke bemannet for «toppene». Beredskap koster. Derfor leier man inn ekstra folk når det er behov for det. Det er realiteten.

Det er heldigvis de færreste av befolkningen som har sett innsiden av en intensivavdeling. Men for å forklare litt: Alle intensivavdelingene i HSYK bygd opp som en kombinasjon av oppvåkningsavdelinger etter operasjoner, medisinske og kirurgiske overvåkningspasienter, og til sist pasienter som defineres som reelle «intensivpasienter». Dette er pasienter som etter gitte kriterier blir inkludert i et kvalitetsregister «Norsk Intensivregister». Gjennom de siste 3 årene har Sandnessjøen sykehus behandlet i gjennomsnitt 188 intensivpasienter per år. Pasienter som skal opereres for tykktarmskreft i HSYK skal ikke være de sykeste pasientene. Disse vil bli operert ved Nordlandsykehuset i Bodø eller UNN Tromsø. Det forventes derfor at svært få av våre pasienter skal bli intensivpasienter. Basert på store europeiske studier, har vi vist at dette vil utgjøre 2–4 pasienter per år blant de pasientene som skal opereres for tykktarmskreft i HSYK. Dette tallet samsvarer med antall intensivopphold som slike operasjoner utløser ved for eksempel UNN Harstad, et sykehus som i størrelse og organisering likner på HSYK. Etter operasjonen skal pasienter behandles etter ERAS prinsippet (Enhanced Recovery After Surgery). Det anbefales blant annet å ha TV og matservering utenfor rommet, slik at pasientene kommer seg raskeste mulig opp å gå. De fleste av disse pasientene bør flyttes til sengepost samme dag, og dette er vanlig praksis ved de større sykehusene.

Pandemien har satt fokus på intensivkapasiteten i norske sykehus. Og det er et stort behov for intensivsykepleiere nasjonalt. HSYK har mange dyktige intensivsykepleiere, og vi skal fortsette å utdanne flere. En del av kompetansen til disse spesialsykepleierne er å håndtere pasienter som er kritisk syke, og for eksempel har behov for respiratorbehandling eller annen pustestøtte. Men det jobber også̊ mange sykepleiere i norske intensivavdelinger med mange års erfaring uten denne videreutdanningen. Dette gjelder også̊ i Sandnessjøen. Og la det være hevet over enhver tvil – det er trygt å være pasient ved intensivavdelingen i HSYK Sandnessjøen. Det er utarbeidet en nasjonal norm som tilsier at en intensivavdeling på et lokalsykehus av vår størrelse, bør ha > 50 prosent ansatte spesialsykepleiere. Dette har Sandnessjøen i dag. I styresaken sa administrerende direktør at målet i HSYK var 100 prosent dekning av intensivsykepleiere. Dette står i sterk kontrast til det som diskuteres i den pågående nasjonale utredningen for framtidens intensivmedisin. Hva som blir det endelige forslaget i denne utredningen må vi avvente og se. Men nasjonalt er det ikke et mål å ha 100 prosent dekning av intensivsykepleiere på en kombinert oppvåknings- og intensivavdeling. Da vil hver intensivsykepleier få en begrenset mengde intensivmedisin. På samme måte som kirurger må ha et visst volum av operasjoner for å opprettholde kompetanse, bør intensivsykepleiere ha et volum av reelle intensivpasienter for å opprettholde sin spesialkompetanse.

HSYK Mo i Rana har funksjonsfordelt ortopedi, og dette gir svært mange operasjoner. Risikoen for å miste kompetanse i dette fagmiljøet var en av grunnene til at man valgte å gå for en 2-sykehusmodell framfor å samle hele fagmiljøet på Helgeland på et sted. Denne risikoen gjelder på samme måte for fagmiljøene innenfor urologi, plastikkirurgi, nevrologi og øye, som i dag er lokalisert i Mosjøen.

Og kanskje er det ortopedi som gjør at Mo i Rana har et høyere antall intensivopphold enn Sandnessjøen, med gjennomsnittlig 295 intensivpasienter per år de siste 3 årene. Med Helgelandssfunksjon for ortopedi opererer de 150 lårhalsbrudd i året. Og kanskje er det blant annet derfor de har totalt sett har flere ansatte sykepleiere på sin intensivavdeling. Men i denne saken har man telt antall spesialsykepleiere som eneste vurdering av kapasitet. Uten å gjøre noen vurderinger av hvor mange oppgaver denne yrkesgruppen utfører i dag, eller hvor mange ledige intensivsenger vi har.

Dersom Helse Nord støtter administrerende direktør sitt forlag om å legge tarmkreftkirurgien til Mo i Rana, vil Mo i Rana ha > 90 prosent av den planlagte kirurgien som gir døgnopphold. Med døgnopphold følger også̊ sengeplasser. Og dersom det blir reduksjon i antall sengeplasser, betyr det reduksjon i antall stillinger. Færre sykepleiere, helsefagarbeidere, bioingeniører og leger. Enkel matematikk. Styret i HSYK har i praksis vedtatt framtidens hovedsykehus som «dagkirurgisk beredskapssenter».

Fagmiljøene i HSYK er små. For å bygge opp hovedsykehuset er man avhengig av et robust fagmiljø med fast ansatte spesialister. Det har vi i Sandnessjøen i dag. Vedtaket som styret i HSYK fattet i tarmkreftkirurgisaken satser ikke på det etablerte kirurgiske fagmiljøet i Sandnessjøen, som utgjør den akuttkirurgiske beredskapen for den største delen av befolkningen på Helgeland. Man vil heller at hovedsykehuset skal bygges opp ved å overføre andre funksjoner fra Mosjøen. Det bør være godt kjent at det er en risiko ved å flytte fagmiljøer på denne måten.

Tykktarmskreftkirurgi vil definere framtidens tyngdepunkt innenfor bløtdelskirurgien. Det vet alle som jobber innenfor faget. Det er avgjørende for rekruttering og stabilisering av spesialister, også̊ innenfor andre fagområder. Dette vet også̊ vår administrerende direktør. Dette har hun selv redegjort for i 2019, da hun ønsket hovedsykehuset til Mo i Rana. At denne argumentasjonen nå ikke er gjeldende, oppleves som at vår direktør undergraver vedtaket om at hovedsykehuset skal være i Sandnessjøen. For et hovedsykehus er mer enn en postadresse. Det har Helse Nord vedtatt. Et hovedsykehus skal ha den bredeste faglig tyngden. Med nå mener administrerende direktør at tykktarmskreftkirurgi ikke er en del av denne faglige tyngden for hovedsykehuset i Sandnessjøen.

Vi er trygge på at vår pasientbehandling er god, og i tråd med nasjonale kvalitetskrav. Det bekreftes gjennom tall fra Norsk Intensivregister. Og vi vet at vi trygt kan gjennomføre alle de planlagte tarmkreftoperasjonene i HSYK fra 01.05.22. Det har også̊ administrerende direktør bekreftet i

styresaken, hvor det står at både Sandnessjøen og Mo i Rana har god kvalitet, og vil kunne gjennomføre denne type og andre operasjoner. Vi har kapasitet med dagens bemanning.

HSYK har som mål å bygge landets beste lokalsykehus. Da må vi ha en ledelse som viser oss at de er villig til å satse på det etablerte fagmiljøet vi har i Sandnessjøen i dag.

I stedet står HSYK nå overfor en framtid hvor de risikerer tap av kompetanse i fagmiljøene både i Mosjøen og Sandnessjøen. Dersom Helse Nord støtter vedtaket om å lokalisere kreftkirurgien til Mo i Rana, vil det være en risiko for at fagmiljøer som gjennom flere år har stått i den sårbare interimsfasen vil forsvinne. Det vil ha betydning for hele Helgelandssykehuset.

Da vil vi at befolkningen på Helgeland skal vite at vi prøvde!