Det dokumentet som Helse Nords administrerende direktør har sendt til sitt styre for behandling i møte i dag fredag bekrefter til det fulle at krisen i helseforetaket er meget dyptgripende og at utviklingen i løpet av året i har gått i helt feil retning og det i et økende tempo. Ved utgangen av juli var budsjettavviket i de fire foretakene på 566 millioner kroner. Dette avviket har i løpet av august økt til 691 millioner kroner, det vil si en økning på 125 millioner kroner.

Fortsetter det ut året med samme månedlige avvik, er budsjettavviket ved kommende årsskifte være oppe i nesten ca 1200 millioner kroner. Budsjettavviket ved utgangen av august kan man ikke gjøre noe med. Dersom de fire foretakene lykkes i å halvere avvikene resten av året er budsjettavviket likevel oppe i nesten ca 950 millioner kroner. En slik «forbedring» er lite sannsynlig ut fra den informasjon som foreligger. De tiltak som er foreslått i saken til styret er i det vesentlige videre utredninger og fortsatte klarlegginger som dominerer. Det er lite konkrete beslutninger som skal medvirke til å få skuta på kjøl. Det er derfor ganske oppsiktsvekkende at det i saken ikke er sagt noe om konsekvensene av denne utviklingen verken for RHFet Helse Nord eller de fire helseforetakene og hvilke konsekvenser dette har for sykehusene og muligheten for adekvat behandling på sykehus i landsdelen.

De «tiltak» som skisseres i saken kommer altfor seint i tillegg til at de som nevnt ovenfor stort sett består av videre utredninger og kartlegginger som ikke gir noen direkte forbedringer, men snarere flere administrative stillinger som bidrar negativt til i forhold til budsjettet. Nødvendige tiltak skulle vært klarlagt i løpet av høsten 2021 og ligget til grunn for de budsjettmessige føringene fra RHFet til foretakene for 2022. Når det ikke skjedde, burde man ha grepet inn langt tidligere og ved begynnelsen av året. Vi har i en rekke skriftstykker sendt til Helse Nord og til Helgelandssykehuset advart mot det som nå er blitt en realitet. Vi har også sendt til flere medier i landsdelen. Flere innlegg er i enkelte media nektet publisert.

Negative budsjettavvik fører til en reduksjon i egenkapitalen. Det vil kunne svekke kredittverdigheten som går ut over evnen og muligheten for å oppta lån. Sykehusbygg finansieres normalt med en egenkapital på 20 – 30% og resten investeringslån. Med de resultatene som eksempelvis Helgelandssykehuset er i ferd med å realisere i år, vil egenkapitalen være så mye redusert at man ikke kan låne mer enn at det tilsvarer en samlet investering på mer enn ca en milliard. Det er ikke mer enn ca 20 - 25% av det et nytt sykehus i Sandnessjøen er antatt å koste ut fra de tall som foreligger. Dermed kan vi slå fast nok en gang at noe nytt sykehus i Sandnessjøen ikke er innen rekkevidde i uoverskuelig framtid. Det vil være penger til å ruste opp rus og psykiatri i Vefsn og Rana, men ikke ei krone til noe annet. Dette er en problemstilling som ikke er kommentert i saken til styret. Det er heller ikke urimelig å anta at Helse Nord vil måtte slite med å fullføre de sykehusbygg som nå er under realisering (Hammerfest og Narvik). Noe nybygg i Sandnessjøen og i Tromsø kan man se bort fra inntil videre. Likevel er det nok korrekt å fullføre det konseptarbeid som er i gang med sikte på et bedre beslutningsgrunnlag enn det som foreligger.

Det er kjent av to av foretakene, Nordlandssykehuset og Finnmarkssykehuset, ikke har nok penger til å gjøre opp for seg og har måttet få likviditetshjelp fra Helse Nord. I saken antydes det likviditetsproblemer i løpet av ett til to år om man ikke får økonomien under kontroll. Vi tror ikke man har så god tid på seg. Likviditetsproblemene kan komme før man aner det. Da er det også relevant å trekke inn det forhold at Helse Nord gradvis har opparbeidet en betydelig kassekredittgjeld der den øvre rammen er på svimlende 2300 mill kroner. Hvordan man har tenke å redusere denne og dermed få en lavere rentebelastning i en periode med økende rentenivå sies det ikke noe om.

Som eneste RHF har Helse Nord økt bemanningen (ca 1300 stillinger) under pandemien og så mislykkes man med å redusere bemanningen ned til et nivå tilsvarende det før pandemien. Når tjenesteproduksjonen faller og bemanningen øker blir det et produktivitetsfall som forklarer mye av underskuddet og budsjettavviket. Men det er ikke hele historien. Kulturen i selskapet ser ut til å ha utviklet seg slik at man gjør en masse vedtak uten at de økonomiske administrative konsekvenser er klarlagt eller at disse konsekvensene er utilstrekkelig klarlagt. Noen eksempler på dette vil vi påpeke: Helse Nord har besluttet og pålagt Helgelandssykehuset å flytte en rekke sykehustjenester fra Mosjøen til Sandnessjøen uten at de økonomisk- administrative konsekvenser er vurdert. Helse Nord har pålagt Helgelandssykehuset å flytte hovedkontoret fra Mo i Rana til Sandnessjøen uten at saken er utredet.

Dermed er ikke kostnader og rekruttering vurdert. Den midlertidige flyttingen av tarmkreftkirurgien fra sykehuset i Mo i Rana til Nordlandssykehuset er et skrekkeksempel på hvordan utredninger ikke skal gjøres ut fra den statlige utredningsinstruks som også gjelder for sykehussektoren. At Helse Nord til slutt måtte bite i det sure eplet og flytte denne kirurgien tilbake til sykehuset i Mo i Rana etter to års ørkenvandring og der statsråd Kjerkol kvitterte det med at beslutningen om tilbakeføring var klok, hører med til historien. I samme retning trekker det faktum at byggeprosjektene i Helse Nord over tid i stor grad har sprukket på kostnadene og det med flere milliarder kroner, noe som øker kapitalkostnader og driftskostnader ift de opprinnelige forutsetninger.

Omstillingsutfordringene i Helse Nord er i virkeligheten mye større enn det som går fram av saken til styret. Det er ikke et spørsmål om å utsette ting et år eller to. Det handler om å få driften under kontroll for så å gjenoppbygge egenkapital og soliditet i selskapet og de fire foretakene. Dette vil være en krevende jobb og vil ta tid. I den sammenheng må Helse Nord prioritere UNN slik at det blir et fullverdig universitetssykehus. Nøkkelen til å gi den nordnorske befolkningen et helsetilbud på like linje med resten av landet er at landsdelen får et universitetssykehus slik som ideen med UNN var opprinnelig. Å etterleve dette vil gi Helse Nord en helt ny strategisk retning og det er på høy tid.


Børge Hundnes og Per Waage