Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som jeg har tatt opp i tidligere leserinnlegg, ble Helse Nord sent i fjor høst pålagt av helseminister Kjerkol å redusere og omstille sykehusdriften i sitt sykehusområde. Det for å dekke inn det meget store økonomiske driftsunderskuddet Helse Nord-systemet har viklet seg inn i. En fag-arbeidsgruppe med basis i Tromsø og UNN, er opprettet av Helse Nord, og den er alt i gang med å jobbe fram en sentraliserings- omstillings- og reduksjonspakke for hele sykehus-Nord-Norge.
Hva har vi i vente for Helgelandssykehuset (HSYK), når nevnte fag-arbeidsgruppe har gjort sitt?
OUS viser et mulig scenario
Vi får vel en pekepinn for et av de mildeste endrings-scenarier for HSYK, når vi ser hva Oslo universitetssykehus (OUS) er i ferd med å innføre av innstramminger.
For noen dager siden ble det kjent i Oslo-media at OUS skal kutte nærmere 500 årsverk totalt sett for å spare penger. Blant annet skal ABC-klinikken, som gir et spesielt fødetilbud legges ned. I tillegg legges 4 fødestuer ned ved kvinneklinikken, hvor 30 årsverk skal vekk.
Helsepersonellkommisjonen gir et annet mulig scenario
Vi får en pekepinn om et av de alvorligste endrings-scenarier for HSYK i rapporten som ble framlagt 3. februar av Helsepersonellkommisjonen, som mot slutten av 2021 ble oppnevnt av helseminister Kjerkol. Gunnar Bovim som ledet kommisjonens arbeid, presenterte kommisjonens utredning om behovene for personell og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten fram mot 2040.
Færre sykehus i framtida
Gunnar Bovim sa ved framleggelsen av rapporten blant annet at dagens spesialisering innen sykehusene vil bety at det må være færre sykehus i framtida.
Når kommisjonen kommer med slike forslag til tiltak for å få ned driftsbudsjettene i sykehusene, kommer det nok av at det kreves like stor grunnbemanning å holde et akuttmottak eller en fødestue i gang, uansett om det gjelder 10 eller 100 pasienter. Derfor kommer diskusjoner om sykehusstruktur til å bli et av de viktigste tema når man skal få ned kostnader i framtidig sykehusdrift.
Vektlegger ikke at Norge er langstrakt
Det blir neppe en endring til det bedre dersom alt i framtida blir slik kommisjonen ønsker det, når det gjelder sykehusstruktur. For kommisjonen vektlegger ikke at selv om vi har mange sykehus her i landet, og det er relativt få pasienter som sogner til enkelte av sykehusene, så må strukturen være slik den er nå. Det fordi mange selv med dagens struktur har lang vei til sykehuset. En titt på norgeskartet forteller oss det.
Hva med HSYK?
Er slike tilstander som man nå får ved OUS, og/eller det som ønskes i kommisjonen, det man har i vente i framtidig drift ved HSYK, når Helse Nords fag-arbeidsgruppe er ferdig med sitt arbeid?
For kuttene i OUS, og måten de blir gjennomført på, blir nok lagt merke til av fag-arbeidsgruppen som Helse Nord har opprettet.
Kanskje enda mer oppmerksomhet i fag-arbeidsgruppen får Helsepersonellkommisjonens ønske om færre sykehus.
Resulterer fag-arbeidsgruppens i Helse Nord sitt arbeid i at man i framtida på Helgeland får ett lite lokalsykehus og tre distrikts-medisinske sentre (DMS), alt underlagt Nordlandssykehuset i Bodø og styret der? De som trenger et behandlingstilbud som et lite lokalsykehus ikke kan gi, sendes til Nordlandssykehuset i Bodø eller til UNN i Tromsø.
Eller finner fag-arbeidsgruppen ut at Helgeland i verste fall ikke skal ha noe sykehus i framtida, men fire DMS underlagt Nordlandssykehuset i Bodø og styret der?
Høringer og Helse Nords fag-arbeidsgruppe
Jeg tror det er god grunn for noen og enhver på Helgeland til å følge nøye med på hva Helse Nords fag-arbeidsgruppe arbeider med for tiden når det gjelder sentraliseringer, innstramminger og driftskutt innen Helse Nord-systemet.
Og det er minst like viktig at man på Helgeland lar høre fra seg når rapporten med alle Helsepersonellkommisjonens ønsker og forslag til framtidig sykehusdrift nå legges ut til høring.
Gustav Arne Nyborg