Gå til sidens hovedinnhold

Hva er planen nå KS?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fredag 4. juni ble tvungen lønnsnemnd brukt for å stanse Unio-streiken, som varte i en uke. Tretten kommuner var tatt ut i streik på grunn av for stor avstand mellom partene. Tilbudet fra KS var ikke i nærheten av en start på å begynne og rette opp mindrelønnsutviklingen for lærerne. Arbeidsgiverorganisasjonen KS var ikke villige til å bruke lønn som virkemiddel, for blant annet å lokke til seg de over 40.000 ferdige utdannede lærere som ikke jobber i skole og barnehage. Unio belyste de store utfordringene med å rekruttere og beholde sykepleiere og lærere. Tre av fire i opinionen støttet streiken, som opplevdes som forsvarlig. Det var mange tomler opp og godord for de streikende fra folket på gata og digitalt, og det var planlagt ytterligere opptrapping.

Unio-leder og Utdanningsforbundet sin leder Steffen Handal og Lill Sverresdatter Larsen fra Sykepleierforbundet og nestleder i Unio, var tydelige i sine budskap, mens KS på sin side hadde få motargumenter. Handal og Larsen sto sammen med over 22.000 streikende med høy streikevilje, som ville ha uttelling i lønn i stedet for applaus. Sjokket var da stort for hele Unio-familien da streiken ble stanset etter en uke, på grunn av en påstått brannfare i et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad. Det hører med til historien at brannfaren ikke var vurdert som alvorlig fra operatørene ved anlegget, men beskrev situasjonen som vanlig rutine og vedlikeholdsarbeid. Dispensasjon for unntak av de streikende var gitt, og det var i tillegg sendt inn en brannvaktliste til kommunen for å ivareta brannsikkerheten, som ikke ble videresendt fra kommunen til brannsjef i Fredrikstad. Torbjørn Røe Isaksen har sagt til Fri Fagbevegelse 07.06.21:

«Det er riktig at Unio var villig til å innvilge en dispensasjon hvis det kom en søknad. Men KS ville ikke sende en søknad».

KS er den største offentlige arbeidsgiverorganisasjon i Norge. De skal være med å utvikle tjenestene i kommunene, jobbe politisk for å styrke rammevilkårene til kommunene, og de er forhandlingspart der lønn og arbeidsvilkår skal forhandles med arbeidstakerorganisasjonene. Lærerne ble overført fra Staten som forhandlingspart til kommunene, etter initiativ av Kristin Clemet og ble iverksatt 1. mai 2004, til store protester fra lærerorganisasjonene. Clemet lovet den gang at lærerne ikke skulle tape lønn etter skiftet. Siden den gang har lærerne tapt 14 %, som utgjør cirka 50 000 kr i lønn. Dette har blitt stadfestet i et partssammensatt utvalg, som Utdanningsforbundet har jobbet i mange år for å få nedsatt. Utvalget bekreftet det Utdanningsforbundet har hevdet hele tiden, nemlig at lærerne har hatt en negativ lønnsutvikling. Derfor var det ekstremt provoserende å høre forhandlingslederen, Gangsø fra KS, hevde på NRK i programmet «Debatten» etter streiken var et faktum, at lærerne var lønnsvinnere innen kommunale yrker. Når KS i tillegg ikke ville ta ansvar for rekrutteringsutfordringene kommunene står ovenfor, og ikke var villige til å legge penger på bordet til lærere og sykepleiere, som er helt nødvendige for at landet skal gå rundt, da må vi spørre; hva er planen nå KS?

Det er jo underlig at i alle andre yrker er lønn den viktigste rekrutteringsfaktoren, men når det gjelder lærere, mener KS det er andre virkemidler man kan spille på. Hvilke løsninger dette er, kan ikke KS konkretisere. Forhandlingsleder Gangsø presterte på Debatten å vise til at sykepleierne fikk økt lønn ved et annet oppgjør, som det beste argumentet for ikke å øke lønnen til lærere! Hvorfor denne dårlige skjulte uviljen mot lærerne? Samtidig som KS ennå leter etter motargumenter for flere kvalifiserte lærere i utdanningsløpet uten å øke lønnen, har de gjort en egen undersøkelse, som viser at 33 % av lærerne slutter i skoleverket innen fem år. Dette burde virkelig bekymre KS, og de burde komme med en plan på hva de skal iverksette for å møte dette voksende samfunnsproblemet, som den største arbeidsgiverorganisasjonen i det offentlige. Dette harmonerer dårlig med en forhandlingsleder fra KS som hardnakket hevder lærerne er arbeidstakere med høy nok lønn innen kommunal sektor. Søkningen til lærerutdanningene synker i tillegg, og oppegående ungdom som skal velge seg høyere utdanning, får med seg de signaler KS og Gangsø gir. Dette kan neppe være med å øke rekrutteringen til offentlig sektor. På toppen av det hele viser undersøkelser fra Utdanningsforbundet at over halvparten av lærerne som allerede jobber i offentlig sektor, ser seg etter annet arbeid. For noen var tvungen lønnsnemnd siste dråpen. Hva er planen nå KS?

Et flertall av Stortinget støtter regjeringens proposisjon om bruk av tvungen lønnsnemnd i Unios kommunestreik. Med tvungen lønnsnemnd gis det signaler til KS at de trenger ikke ta ansvaret for å rekruttere og beholde lærere, men de kan fortsette med å lete med lys og lykter for å tvinge en lovlig streik stanset under flagget «trussel mot liv og helse». Er streikeretten tatt bort for våre grupper, og hvor er trepartssamarbeidet for å håndtere en rekrutteringskrise innen helse og lærerflukt fra skolene?

Vi venter KS. Vi venter på høyere lønn, bedre arbeidsvilkår og en arbeidsgiverorganisasjon som tar oss på alvor. Mens vi venter står eldre, syke, barn, ungdom og voksne elever og venter på flere kvalifiserte lærere og sykepleiere i tjenestene. Vi venter på at KS kjemper for kommunens økonomiske handlingsrom for å håndtere rekrutteringskrisen, og viljen til å ta igjen etterslepet som lærerne har tapt i lønn, for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere i skole og barnehage. Ta ansvar KS!

Kommentarer til denne saken