I fjor vinter, omtrent på denne tida, besøkte vi trønderen Bengt-Are og de fire hundene ved Svartvatnet i Grane. Da hadde han levd ute i 344 dager. Nå ligger han i Dividalen i Indre Troms og har passert 700 dager – pluss at han har rundet 50 år.

– Jeg har det helt strålende, og selv om vi har fått en smak av ekstremværet Gyda så går det bare godt, forteller han på telefon fra teltet sitt på en haug i Dividalen som han sier.

Da vi traff han i fjor vinter var det ekstremværet Frank som herjet. Vi filmet han og hundene, og Bengt-Are fortalte hvordan han hadde det (se video nederst i saken).

Har blitt rikskjendis

Bengt Are har blitt rikskjendis etter at hans reise har kommet på tv gjennom Naturkanal1, og at TV2 nettopp intervjuet han i God morgen Norge. Naturkanal1 er landets første mediekanal rettet mot folk som elsker friluftsliv, jakt og fiske.

– Har du blitt rikskjendis?

– Ingen følelse av det, men jeg er godt fornøyd med at jeg får spredd budskapet om at det er fantastisk i vår natur. Det var sikkert noen som mente at jeg meldte meg ut av samfunnet da jeg startet reisen, men egentlig vil jeg at så mange som mulig skal oppdage naturen på sin måte. Den måten jeg har valgt er ekstrem, og det er vel ingen som har levd så lenge ute på den måten jeg gjør, sier han.

Det er allerede mange ferdige episoder ute på Naturkanal1, og flere kommer.

– Planen er at jeg skal levere stoff til mange flere episoder. De er allerede ferdig med 22 episoder, og vi har et voldsomt stort råmateriale å ta av. Det er min gode venn og naturfotograf Ole Grotbæk Heggen som bearbeider råmaterialet, og han forteller at vi ligger rundt 10 terrabyte i ubenyttet stoff.

Fra Grane og Hattfjelldal blir det også episoder, og Bengt-Are påstår han har blitt flinkere til å formidle.

– Jeg lærer hele tida, og det er sikkert enda mer å lære. Som sagt er budskapet mitt viktig, og jeg forsøker å finne situasjoner som egner seg på tv.

– Bruker lang tid

Bengt-Are startet reisen sin ved Tomtvatnet i Levanger 11. februar 2020.

– Mange lurer på hvorfor jeg beveger meg så sakte. Jeg teller ikke kilometer og høydemeter, men bruker den tida jeg trenger på hver plass der jeg rigger meg til. Et godt eksempel er oppholdet mitt på Helgeland der jeg lå lenge i Børgefjell og i området ovenfor Svartvatnet i Grane. Jeg rakk å bli kjent med mange, og ikke minst den fantastiske naruren. På turen videre hadde jeg en flott reise over Røssvatn, på innsida av Okstindan og over til Saltfjellet. Da begynte det å bli vår, men jeg hadde fine minusgrader på hele turen over Saltfjellet før jeg endte i Gildeskål, forteller han.

Det var etter planen, og det var også etter planen å skaffe seg en robåt.

Rodde til Troms

Sjølivet var en ny erfaring for friluftsmannen, men han var fast bestemt på å ro kysten nordover.

– Gjennom en artikkel i lokalavisa fikk jeg kontakt med en som hadde en 19-fots nordlandsbåt fra 1920. Den brukte jeg fjorten dager på å sette i stand. Da var det bare å kaste seg ut i sjøeventyret med en halvtimes kurs i seiling. Nå kan jeg innrømme at det ikke ble mye seiling. Med konstant nordavind ble kanskje en fjerdedel av distansen seilt, og resten var roing, sier han og innrømmer også at det var risikosport til tider.'

– En nordlandsbåt ligger lavt i vannet med 100 kilo ballast. Normalt kaller de dette en 3-roing, som betyr av to ror og en øser vatn. Jeg var alene med fire hunder, og når været var litt ruskete hadde jeg min fulle hyre med å komme meg i land. Forresten så oppførte hundene seg eksemplarisk under hele turen som varte fra tidlig i juli til midt i oktober, sier han.

Og han er sikker på at det blir mer sjøliv.

– Ingen tvil om det, for dette ga mersmak. Nå er båten fraktet tilbake til Gildeskål, og etter mine 1000 dager ute skal jeg seile den sørover. Blant annet til den flotte Lomsdal-Visten nasjonalpark. Alle fjordene inn og naturen der har jeg hørt mye om og vil besøke.

Reiser videre

Nå har han kommet til Dividalen i i Indre Troms.

– Her lever jeg godt i gammelt kjent terreng, sier Bengt-Are som har bodd mange år i Tromsø. Også i matveien har han fått proviant som han liker.

– Det går mye i lammelår for tida. Fikk en ladning før jul som jeg har oppbevart i «fryseboksen» ute. Midt i februar reiser jeg videre nordover, og jeg har allerede avtalt at jeg får reinkjøtt av en kompis i Finnmark. Ellers skaffer jeg meg proteiner gjennom jakt og fiske.

Støttespillere

Bengt-Are får proviant av faren Terje en gang i måneden. Han er pensjonist, og han tar turen til et proviantsted nært til leirene.

– Det er egentlig ganske vilt. Nå skal han kjøre fra Trøndelag til Indre Troms rundt 20. januar, slik han gjorde like før jul. Det er tett opp mot 150 mil i bil en vei. Men fortsatt ser han dette som et stort prosjekt, og skal fortsette. Når jeg kommer enda lenger nord må vi kanskje ta en revurdering, sier Bengt-Are som forteller at foreldrene var meget skeptiske.

– De var sterkt imot, men har blitt mine beste støttespillere. Pappas jobb er helt uvurderlig, og mamma er stolt økonomisk direktør. Prosjektet startet i minus, men nå har vi en plan om å komme ut i null, sier han.

– Mer enn 1000 dager

Helt fra starten har Bengt-Are sagt at han skal ende opp ved innsjøen Enare i Finland etter 1000 dager. Nå vet han ikke sikkert.

– Koronasituasjonen gjør at jeg kanskje ikke kommer inn i Finland. Foreløpig tar jeg det helt rolig, og ser bare fram mot den videre reisen i Norge. Det som er helt sikkert er at jeg skal leve 1000 dager ute, og at jeg skal bevilge meg en dag i badestamp med full forpleining og hårklipp. Jeg ser heller ikke bort fra at jeg fortsetter etter de 1000 dagene.

– Nå fortsetter jeg livet mitt og nyter min «Lapsang». Det er en røkt svart te fra Kina som er fantastisk god.

Her ser du intervjuet med Bengt-Are i januar 2021

Prosjektet startet 6. februar 2020 i Levanger, og nå har Bengt-Are Barstad (49) passert 344 dager. Han har tilbragt mye tid i Børgefjell og nå er han i området rundt Svartvatn i Grane. Han og de fire hundene skal leve ute i 1000 dager, og han skal trekke nordover. Kanskje ender han opp i Enare i Finland på siste dag. Videointervju: Per Vikan