En personlig seier bare det å klare denne ekstremsportens 500 kilometer lange strekning over snø og isbelagt stokk og stein i ødemarka, er en utfordring som mange gjør kun en gang i livet.

Det handler om mange døgn stående på en hundeslede, hallusinerende på grunn av ytterst få timers søvn. Ofte under piskende snøstorm, og ikke sjelden i temperaturer som kryper godt under null.

Slått av datteren

Og, datter Marit, med sine tyngre grønlandshunder, snek seg inn rett foran mora.

– Ja det var en kjempeseier, å komme seg over Finnmarksvidda på dette tidvis sandpapirføret. Og jeg er superstolt av datteren min, smiler mor Mette fra øre til øre.

 

– Når ungen lidenskapelig vil kjøre moderens grønlandshunder, og i tillegg stiller opp på Finnmarksløpet – og slår opphavet og de raskere alaskahuskyene i støvlene, da har man tross alt lykkes og gjort noe veldig rett.

Og mange i Norge fulgte mor og datter fra Herringen, og alle de andre i ekstremsporten.

Daglig var NRK-sendingene fra høye nord populære, over en halv million tittere.

Bekymret bestemor

– Bestemor var litt sint på meg for at jeg startet i løpet, så hun må ligge hjemme og bekymre seg for alt som kunne gå galt, sier Marit, men tilføyer raskt.

– Men hun var så glad da hun hørte at alt vår gått bra.

– Hva var taktikken før årets løp?

– Det var å hvile mye i begynnelsen av løpet og kjøre hardt på slutten, men det ble motsatt, smiler den unge lovende. Og viser til at grønlandshunder er traktorer i terrenget. Arbeidshesten for folk i polare strøk.

– Den er basert på overlevelse under røffe vinterforhold, i stedet for hurtighet som gjelder for de mer tynne alaskahuskyene, opplyser hun.

– Hvorfor begynte Mette med grønlandshunder, som slett ikke er så vanlig?

– Fordi jeg synes de er fine, uredde og tøffe, med et fantastisk bra humør. Kan bære mye og en trenger ikke mange av dem for å frakte tungt under turer, opplyser veteraneren og forteller at alle hundene er oppfostret på kennelen Suna-Sanik i Herringen.

– Hvorfor driver du denne ekstremsporten?

– Flott friluftsliv, og alle sledehundløpere har alltid Finnmarksløpet i bakhodet – i alle fall drømmen om å ha gjennomført dette Europas lengste, sier Mette, som i år stilte opp for tredje gang i Alta. For Marit var det første.

400 mil på sleden

Vel 400 mil står de hver på treningssleden i løpet av en sesong.

Mette fikk første hund for sine konfirmasjonspenger.

– Og etter det har det bare ballet på seg, uttrykker damen som har beriket nasjonen med sitt opprett av grønlandshund. 150 valper på 30 år er det blitt.

 

– Hva er prislappen i året for sporten?

– Det vil en helst ikke tenke på, men for å si det slik skal en kjøre et «billig» Finnmarksløp er kostnaden 40.000 kroner. Men dette handler ikke om en hobby, det er en livsstil.

Naturopplevelser

– En må jo ut og trene selv om det er dårlig vær og kroppen er trøtt, sliten og heller vil sitte inne foran TV-en. Men når man først er kommer seg ut på sleden, får oppleve flammende nordlys, og man suser av gårde i måneskinnet, da vet jeg at jeg aldri har angret på hundevalget, sier Mette og legger til.

 

– Og vi møter så mye velvilje blant folk som vil backe oss opp.

– Vi opplever en vanvittig fin støtte i det lille hundekjørermiljøet vi har i Mosjøen. Mange er med og støtter opp for at vi kan få leve ut livsstilen. Har også opplevd at folk uoppfordret ringer og gjerne vil sponse. De syns det er tøft at vi jobber slik i lag med hundesporten. Og vi får enormt mange lykkønskninger før løp, sier Mette.

PS! Yngste datter Maia på 13 planlegger nå Femundløpet eller Finnmark – junior neste år. Da stiller mor eller datter opp i polarhund-EM på Lillehammer. I Sverige i 2008 vant vår største heltinne VM i mellomdistanse med sine «bamser».