Ingvild Kjerkol inviterte til en kveldstime med gjennomgang av Helsekommisjonens rapport angående helsepersonell sist tirsdag. Nordland Ap med lokallag, samt Fagforbundet Nordland med tillitsvalgte deltok. Hovedpunktene i rapporten ble redegjort for, og det er absolutt grunn til bekymring!

I dette innlegget drar vi paralleller mellom personellmangel i helsesektoren og nedlegging av akuttberedskapen ved Vefsn sykehus. Det er, for oss to sider av samme sak, og må ses i sammenheng.

I Norge har vi pr. i dag 5 leger og 18 sykepleiere pr. 1.000 innbyggere. Framtiden ser langt dystrere ut, og utfordringen går på hvordan vi skal rekruttere og beholde fagfolk. Kjerkol mener at funksjonsdeling er en del av svaret, ved å samle funksjoner og spesialisere sykehus på definerte oppgaver. Samtidig sier hun at «å vedta endringer uten å vite hvordan dette binder opp ressurser framover er uklokt». Og dette sporer oss direkte inn på det som opptar oss mest akkurat nå: Vi kan umiddelbart vise til vedtaket om å legge ned akuttfunksjonen på Vefsn sykehus. Her er endringene allerede vedtatt, og det er kunngjort at sykehuset vårt vil miste akuttberedskapen. Vi er tidligere fratatt både akuttkirurgi og fødetilbud, og nå legges beredskapsordningen ned.

I Grane har vi 0 leger pr. 1.450 innbyggere. 3 av 3 legehjemler er ledige, og to av dem er midlertidig bemannet av vikarbyrå. Dette er ikke bærekraftig, hverken økonomisk eller i et samfunnsperspektiv. Leger via bemanningsbyråer er for så vidt ikke noe nytt fenomen, men trenden nasjonalt er at leger og sykepleiere «foretrekker» å være ansatt i vikarbyråer. Det handler om mindre vaktbelastning og bedre lønn. Byråene henvender seg også til helsefagarbeidere for å styrke egen bemanningsportefølje. De «shopper» arbeidskraft ved å tilby bedre betingelser. Kjerkol sier hun skulle ønsket at dette ikke skjedde på «hennes vakt».

Det går i total feil retning innenfor helsepolitikken. På indre Helgeland vil det bli katastrofalt. Vi mangler som sagt fødetilbud og akuttkirurgi og snart er akuttberedskapen en saga blott, og styrking av pre-hospitale tjenester med en ambulanse kan aldri erstatte et godt sykehustilbud. Vi bemanner sykehjem, legekontorer og sykehus med utenlandsk arbeidskraft fordi det utdannes for lite fagfolk, og fordi vi lønnsmessig kanskje er lite konkurransedyktige? I forrige uke ble søkertallene til videregående skoler presentert. Færre søker helse og oppvekstfag, siden 2020 har det blitt 1.700 færre søkere. På toppen av det hele er helse- og omsorgssektoren, og da spesielt eldreomsorgen i en negativ spiral, der hvor alt fokus på norsk helsevesen framstilles negativt i media. Det er dårlig rekruttering!

Hvordan skal det bli mer attraktivt å jobbe i helse- og omsorgsyrker? Handler det om lønn? Om hele, faste stillinger? Om turnusordninger? Om mulighet til videreutdanning og kompetanseheving? Om jobbmuligheter der man bor?

Det norske helsevesen er en stor og kompleks sektor. Vi blir flere eldre og pleietrengende og færre i arbeidsfør alder. Når staten mangler arbeidskraft mangler distriktene det mest, og når stillaset vakler i kommunene, med mangel på leger, sykepleiere og helsefagarbeidere så har vi intet sikkerhetsnett når lokalsykehuset forvitrer.

Helseforetaket sier de gjør jobben sin. Det skal spares og samlokaliseres. Å legge ned akuttberedskapen ved Vefsn sykehus er et vedtak som helseforetaket definerer som en forpliktelse i forhold til økonomi. Kommunene som rammes ser på dette som et samfunnskritisk vedtak.

Sitat Kjerkol:

«Dersom man skal klare å få en oppgave- og funksjonsfordeling mellom sykehus krever dette involvering fra ansatte og tillitsmannsapparat».

Har det vært involvering?

Kan vi risikere ytterligere bemanningstap i Helse Nord dersom lokasjoner legges ned/ omorganiseres? Er det en selvfølge at en lege ansatt ved Helgelandssykehuset Vefsn «følger med på lasset» til et styrket sykehus i Alstahaug eller Rana, eller risikerer man å miste enda mer kompetanse?

Vi har, med helseforetaksmodellen flytta fokus fra pasienter til økonomi. Det er ganske paradoksalt, i verdens rikeste land. Effektivisering og automatisering til tross; personellsituasjonen i Helse Nord er dramatisk, med over 1000 ubesatte stillinger. Dette rammer oss alle.

Arbeiderpartiets største fanesak har alltid vært å sørge for gode velferdstjenester. I regjering har de alle muligheter til å vise hvilke verdier partiet er tuftet på, og de kan starte med å forkaste foretaksmodellen, opprette flere desentraliserte utdanningstilbud innenfor helsefag og stimulere økonomisk til økt helsekompetanse i nord.

Det er feilslått politikk, Ingvild Kjerkol, når du med åpne øyne ser på at gode sykehustilbud forvitrer mens du hevder at «vedtaket står fast»: Helgelandssykehuset skal drives som en 1-sykehusmodell med to lokasjoner, og da ryker Vefsn. Helse Nord må spare, Helgelandssykehuset må spare…

Unnskyld; men hvem er det vi sparer til?

Med hilsen Grane Arbeiderparti


John Kvandal

Ordførerkandidat


Åse Granmo

Varaordførerkandidat