- Dette er verdensledende forskning, sier forsker Karina Standahl Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Forskerne er nå på sporet av verdifull kunnskap som kan bli viktig for fremtidig bekjempelse av brystkreft.

Nå har forskere gjort spennende funn som tyder på at immunsystemet i kroppen kan kjenne at er i ferd med å utvikles kreft i kroppen, så mye som fem år i forkant av en diagnose. Det skriver Nordlys.

Unik studie

Karina Standahl Olsen er forsker i Kvinner og kreft ved Instituttet for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet, og har bidratt i den banebrytende forskningen.

- Dette er verdensledende forskning. Det er ingen som tidligere har påvist denne type endringer i immuncellene, i forkant av brystkreft, sier Standahl Olsen.

Les mer om studiet her: Kvinner og kreft-studiet.

Ser på genaktivitet

Forskerne i studiet ser på kroppens genaktivitet og de biologiske mekanismene, og Standahl Olsen forteller at de vil vite hvordan blant annet folks levevaner påvirker aktiviteten i genene våre.

I perioden mellom 2003-2006 samlet de inn 50.000 blodprøver fra friske middelaldrende kvinner.

Gjennom analyser av prøvene har de lagt merke til at enkelte gener endrer seg i forkant av sykdomsforløpet.

- Det går i bølger. Vi ser at noen gener blir mer aktive i forkant av sykdommen, mens andre deaktiveres langsomt, sier hun.

 

Overraskende resultater

Teknologien som forskerne anvender brukes vanligvis på cellelabber.

- Vi var i starten usikre på om det kom til å fungere, sier Standahl Olsen.

Hun forteller at designet de bruker, altså å gruppere prøver frem mot diagnosetidspunkt, er relativt nytt.

- Hvor lang tid tror du det kommer til å ta før dette kan anvendes i samfunnet?

- Det er vanskelig å svare på. Forskningen krever mye tid og penger, men vi har jo tross alt funnet noe nytt, og vi skylder alle damene som har bidratt i studien å finne ut potensialet, sier hun.

Barnefødsler gir lavere risiko

For noen vil utviklingen av brystkreft være genetisk betinget, mens for andre kan livsstilsfaktorer som fedme være avgjørende.

Studien har sett på flere faktorer i kvinnenes liv, hvor barnefødsler er en av dem.

- Stemmer det at kvinner som har født, har lavere risiko for å utvikle brystkreft?

- Ja, for brystvevet utvikles i løpet av en graviditet og gjennom ammeperioden, og dette bidrar til lavere risiko. Det avhenger til og med av antall fødsler kvinnen har vært gjennom. Det er veldig spesielt. Så jo flere barn, jo bedre, sier Standahl Olsen med et smil.

De har også nye resultater som tyder på at immuncellene i blodet endrer seg på bakgrunn av graviditet.

Krefttype med undergrupper

Brystkreft er ikke én sykdom, men har mange undergrupper. Standahl Olsen forteller at krefttypen utvikler seg veldig ulikt mellom kvinnene.

Funnene som er gjort i studien har i hovedsak basert seg på de som har fått konstantert en aggressiv krefttype.

- Det er de aggressive tilfellene som gir tydeligst utslag i analysene. Men vi håper jo at vi med tiden får mulighet til å påvise svakere tegn på kreftutvikling også. Jo flere prøver vi har, jo mer sensitiv blir analysene våre. Teknologien vil også utvikle seg til å bli mer følsom, sier hun.

Den entusiastiske forskeren forteller at de håper på å få inn flere blodprøver fra de som er unge i dag.

Forskningen er dog kostbar og tar mye tid.

Det er EU som har gitt studiet deres størst bidrag, men Standahl Olsen forteller at de også søker nasjonal støtte.

- Vi ønsker å ligge i front og kunne anvende den nyeste teknologien, på den måten sikrer vi oss bedre resultater, sier hun.

Vil samarbeide

Det skal finnes en interesse for fremtidig samarbeid med mammografiprogrammet på sykehuset.

Hun forteller at mammografiprogrammet har en viss feilrate, som kan resultere i at kvinner som i utgangspunktet er syke, ikke får diagnosen. En annen konsekvens er at friske kvinner gjennom mammografien kan få påvist et funn, som kanskje i utgangspunktet ikke er alvorlig. Dette kan på sin side føre til overdiagnostisering og hard behandling for kvinnene.

- Jo mer vi vet, jo tidligere kan vi diagnostisere. Dersom vi kan utvikle en uavhengig test som kan brukes sammen med mammografien, så kanskje vi kan redusere konsekvensene i begge endene, sier Standahl Olsen optimistisk.