Helgelandssykehuset - hva skjer?

Regnskapsresultatet for 2022 ble et underskudd på 125,7 mill kroner. Sett opp mot det budsjetterte overskuddet på 25 mill kroner fastsatt av Helse Nord og tilleggsbevilgninger fra Regjering og Stortinget mot slutten av fjoråret (39.5 mill kroner) er det reelle budsjettavviket på 190 mill kroner.

Sett på denne bakgrunn er det all grunn til å stille spørsmålet om det budsjetterte resultatet for inneværende år er realistisk. Det siktes mot et underskudd på 10 mill kroner, mens Helse Nord har pålagt et overskudd på 42 mill kroner, med andre ord et budsjettavvik på ca 52 mill kroner I 2023. De overskuddstallene det opereres med for 2023 både fra Helse Nord gjennom det nevnte pålegget og Helgelandssykehusets budsjett tyder ikke på at det er spesielle klare mål for virksomheten verken fra konsernet eller foretaket på Helgeland.

Skjer det som Helgelandssykehuset jobber etter vil egenkapitalen bli ytterligere desimert I løpet av 2023. Det samme skjer med kredittverdigheten og med et underskudd og budsjettavvik som nevnt er bæreevnen ift nyinvesteringer i stor grad borte. Derfor har da også Helse Nord lagt vedtak i Helgelandssykehuset I møllpose som kan vise seg å bli langvarig.

Det er nå mer enn tre år siden at statsråd Bent Høie gjorde sitt vedtak om framtidig sykehusstruktur på Helgeland uten at det har skjedd noe annet enn at det er etablert et distriktmedisinsk senter i Brønnøysund, men dette er ikke tatt i bruk fullt ut fordi det vil redusere pasientgrunnlaget for sykehuset

I Sandnessjøen, noe som ansees som uønsket av Helgelandssykehusets ledelse. Hovedårsaken til at vedtaket ikke er gjennomført, er at det ikke er utredet. Vedtaket ble gjort på et politisk grunnlag I en forlenget kaffepause I desember 2019 I Helse Nord og senere strødd sand på av daværende helseminister Høie.

Vi har et nært forhold til jernverksomstillingen mot slutten av 1980-tallet fra litt ulike ståsteder den gangen. Denne omstillingen er kjennetegnet av klare mål og høy grad av faglighet og fravær av politikk ved gjennomføringen. Det som ikke hadde livets rett eller som det ikke var bæreevne til ble ikke tatt med som noe alternativ, samt at det var viktig at avvikene kunne forklares på en troverdig måte. At denne omstillingen var vellykket er det ikke nødvendig å gjenta annet enn å minne om at det nå er ca 2400 arbeidsplasser I Mo Industripark, mens antallet i omstillingsåret var ca 1.800 personer.

Vi tror ikke noe på den modellen for omstilling som Helse Nord og Helgelandssykehuset legger til grunn.

Begge foretakene står overfor formidable strukturproblemer. Disse problemene kan ikke løses gjennom bruk av ostehøvelen. Den løser ingen strukturelle problemer. Disse kan bare løses ved strukturelle tiltak. Vi tror på den virkelighetsbeskrivelsen som kst adm direktør I Helse Nord har presentert, men det som kommer etterpå har vi en avventende holdning til rett og slett fordi vi har en sterk mistanke om at da vil politikken få sin gjeninntreden I Helse Nord og foretakene og dermed er man like langt.

Vi kan illustrere dette kort ved å vise til at en ekstern faggruppe I Helgelandssykehuset på faglig grunnlag utredet en framtidig struktur på Helgeland i to omganger i 2018 og 2019 og konkluderte med tre DMS´er og ett akuttsykehus lagt til den største byen på Helgeland, nemlig Mo I Rana rett og slett fordi der vil rekrutteringsutfordringene være minst, samt at det ville være best fra en kommunikasjonsmessig synsvinkel. Høies vedtak har ført til en masse utredninger som stort sett har vært irrelevante ift å få til en godt faglig begrunnet sykehusstruktur.

Man har eksempelvis brukt masse tid og penger på å utrede om Sandnessjøen og omegn betyr det eller om det kan bety Mosjøen og omegn. Vefsn kommune har vært såpass misfornøyd med prosessen at kommunen har brukt ekstern hjelp til å utrede om man ikke kan bli med I Helse Midt I stedet for Helse Nord. Det har angivelig hatt en ekstern kostnad på nærmere en halv million kroner. I Rana har man stort sett forholdt seg rolig og påpekt de vedtak som er gjort av statsråd Høie gjelder vel vitende om at det ikke er mulig politisk å legge ned sykehuset i Rana eller gjøre endringer der det sykehuset trappes ned. Tvert imot har det sykehuset styrket sin posisjon vesentlig de senere årene til tross for en aktiv motarbeidelse fra visse kretser I Helse Nord.

Statsråd Kjerkol har gitt beskjed om at sykehusene må prioritere bedre. Regjeringen har vedtatt en såkalt tillitsreform med færre krav til detaljert rapportering, større faglig frihet og mindre detaljstyring.

Det har vi sett lite til I Helse Nord og Helgelandssykehuset. Klinikkorganiseringen framstilles som en suksess, men begrunnelsen for det er stort sett fraværende. Denne har ført til flere ledere, mer detaljstyring og der overleger rapporterer til sykepleiere, stikk I strid med tillitsreformen.

Et sted å begynne, for å redusere det totale underskuddet i Helse Nord, bør være å se etter hvor man produserer minst helse i Helse Nord RHF. Her er administrasjon en av plassene det vil være naturlig å se. I NOU 2023:4, side 83 (figur 4.7 Avtalte årsverk i spesialisthelsetjenesten, fordelt på helseforetak. 2011 og 2021), er det laget en modell med oversikt over antall ansatte hvert enkelt HF har og hvor mange RHF-ene har.

I Helse Midt er det i 2021 totalt 15865 avtalte årsverk. Av disse utgjør Helse Midt RHF 706 ansatte, som vil si 4,45% av totalen.

I Helse Nord er det i 2021 totalt 13434 avtalte årsverk. Av disse utgjør Helse Nord RHF 827 ansatte, som vil si 6,1% av totalen. I Helse Sør-Øst er det i 2021 totalt 60973 avtalte årsverk. Av disse utgjør Helse Sør-Øst RHF 2759 ansatte, som vil si 4,52% av totalen.

I Helse Vest er det i 2021 totalt 22711 avtalte årsverk. Av disse utgjør Helse Vest RHF 910 ansatte, som vil si 4% av totalen.

Gjennomsnittet mellom disse fire RHF-ene ligger på 4,74% (her er det HN RHF som drar opp gjennomsnittet da alle de andre ligger under gjennomsnittet). Det vil igjen si av dersom Helse Nord RHF skulle ligget på snittet på 4,74 måtte man fjernet 827 – 637 = 190 årsverk (grovt regnet). Med minimum lønnskostnad pr ansatte på en million kroner ville man spart inn 190 millioner kroner årlig, og i tillegg kommer kostnader til kontor/ utstyr/ ++.

Hva er årsaken til at Helse Nord har en administrasjon som i beste tilfelle ligger 1,6% høyere enn neste på listen?

Sykefraværet er sterkt økende. Jo høyere det blir desto flere ekstravakter, dobbeltvakter og overtid og en stadig større belastning for de som er på jobb, noe som igjen øker sykefraværet. Når man strever med å få tak i nok fagfolk og mislykkes med det og må gjøre dyr innleie gjennom vikarbyråer så bli et økende sykefravær en kostnadsdriver. Leiekostnadene øker over tid, lønn til fast ansatte øker og med flere ansatte og flere innleiede øker kostnadene uten at produksjonen øker.

Da oppstår det et produktivitetsfall som er et kjennetegn på organisasjoner I forfall. Vi tror bare sånn passe på de kostnadsanalyser som er gjennomført. F eks er det slik at utgiftene til COVID er finansiert gjennom tilleggsbevilgninger og utgjør ikke noen kostnadsmessig utfordring. Helse Nord er kjennetegnet bl a med at foretakene feitet seg opp med mer enn tusen ansatte som skulle vært midlertidig og der engasjementet skulle avvikles når pandemien var over. Det fikk man ikke til med overbemanning som resultat. I hvert fall var det et budskap fra Helse Nord i fjor.

Ser vi på årsberetningen for 2022 er det langt mellom suksess-historiene. Vi har lagt merke til en slik suksess og det er at det tok Helgelandssykehuset to måneder fra en situasjon der nesten ingen med tarmkreft fikk behandling etter pakkeforløpet til at alle nå får det etter at denne kirurgien ble tilbakeført til Rana sykehus etter et mislykket tyveriforsøk fra Helse Nord. Kanskje dette forholdet kunne utnyttes til å skaffe sykehuset inntekter.

Vår konklusjon denne gangen er at Helgelandssykehuset må gjennomføre en kritisk gjennomgang av hvordan virksomheten ledes og styres og hvordan rekrutteringsarbeidet er organisert og blir gjennomført. Her må styret ta et reelt ansvar. Alle som vil se vet at rekrutteringsmulighetene er forskjellig ift de ulike lokasjonene. Det er håpløst at rekruttering til Rana Sykehus skal ledes fra Sandnessjøen og vice versa. Vi kjenner til at det er flere leger som har ønsker seg til Rana eller tilbake til Rana, men som er avvist uten noen nærmere begrunnelse. En slik ukultur må det snarest ryddes opp i.

Også der har styret er klart ansvar for å sørge for en forbedret orden.