Småbøndene i ferd med å forsvinne på Helgeland

Stadig færre: De siste årene har 235 gårdsbruk på Helgeland forsvunnet.

Stadig færre: De siste årene har 235 gårdsbruk på Helgeland forsvunnet. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Småbrukene er i ferd med å forsvinne på Helgeland. De siste årene har 235 driftsenheter – eller gårdsbruk – forsvunnet.

DEL

Mange av dem er blitt slukt opp av større gårder. De gårdene som blir igjen, blir stadig større. Det viser statistikken for de siste åtte årene.

John Kosmo ved Fylkesmannens kontor i Nordland, sitter med de siste blodferske tallene. Han er for øvrig underdirektør ved landbruks- og reindriftsavdelinga. Bare i Vefsn kommune forsvant 14 tradisjonelle gårdsbruk i seksårsperioden fra 2010 til 2016.

Større enheter i hele fylket

– Tendensen er helt tydelig. Det går mot større driftsenheter, ikke bare på Helgeland, men også i hele fylket. I fjor lå størrelsen per driftsenhet – eller gårdsbruk – i snitt på 261 dekar for hele fylket. Det er 33 dekar mer enn for seks år siden. Den gang var gjennomsnittsgården på 228 dekar.

– Hva skyldes denne utviklinga?

– Det er jo en politisk ønsket utvikling – mot større og mer effektive driftsenheter. Det har lenge vært mest lønnsomt å drive stort. Det er også lettere å gjennomføre et generasjonsskifte på større gårder med en mer sikker og langsiktig økonomi. Det er de minste gårdsbrukene som forsvinner først. Den unge generasjonen som står for tur til å overta, finner det ikke tilstrekkelig lønnsomt med de små enhetene. De våger ikke å satse i tilstrekkelig grad. For å si det enkelt: Det koster mye å bygge ut ei driftsbygning til 40 kyr. Da skal man være sikkert på framtida.

Starter for fullt på 50-tallet

Men det er ikke bare Helgeland som har merket nedgangen i antall gårder. Det har skjedd over hele Nordland.

– I løpet av de siste åtte årene, fra 2008 til 2016, har antall tradisjonelle gårdsbruk blitt redusert med til sammen 475 i hele fylket. Det er med andre ord en reduksjon i antall gårdsbruk på 18,4 prosent, sier han.

Men dette er imidlertid ikke en ny nedgang.

– Vi har sett denne utviklinga helt siden 50-tallet. Men rett skal være rett. Vi hadde en liten oppsving på 70-tallet og inn på 80-tallet etter det såkalte Hitra-opprøret da bøndene på Hitra og Frøya gikk sammen i en felles skattenekt-aksjon mot de dårlige rammevilkårene for bønder og småbrukere.

Politikerne besluttet den gang å øke virkemidlene i landbruket. Det medførte økt optimisme og store investeringer i landbruket. Men utover på 80-tallet fikk vi tendenser til overproduksjon med en påfølgende politisk innstramning med kutt i virkemidler. Etter da har det vært en jevn nedgang i antall gårder, forteller Kosmo.

Størst nedgang i Ofoten

Den største nedgangen i antall tradisjonelle landbruk har skjedd i Ofoten og Lofoten. Her er totalstatistikken over nedgangen i antall gårdsbruk fordel på de forskjellige regionene. 

 Sør-Helgeland: 76 gårdsbruk (18,36%),

Indre-Helgeland: 90 gårdsbruk (18,26%)

Helgeland: 69 gårdsbruk (15,10%)

Salten: 89 gårdsbruk (16,24%)

Vesterålen: 52 gårdsbruk (17,22%)

Ofoten: 41 gårdsbruk (29,5%)

Lofoten: 61 gårdsbruk (24,8%)

Halvparten er leid jord

– Hvordan har de store gardsbrukene blitt større?

– Det meste av jorda blir leid inn og driftet av de større. 50 prosent av dyrket og driftet jordbruksareal i Nordland er leid jord.

– Hvorfor er det slik?

– I mange tilfeller ønsker folk ikke å selge jorda si. Det er ofte sterke følelser knyttet til forfedrenes jord – som foreldre, besteforeldre og oldeforeldre har drevet fram. Andre håper at framtidige generasjoner kanskje kan overta, Mens andre igjen ikke har økonomisk behov for å selge.

Melk og kjøtt er stabilt.

– Hvordan har reduksjonen i antall gårdsbruk påvirket produksjonsnivået i det nordlandske landbruket?

– Vi har ikke fått utarbeidet de siste statistikkene, men hvis vi ser på tendensen så har produksjonen av melk og kjøtt var omtrent stabilt. Kjøtt av storfe og sau har vært særlig stabilt. Og det har vært en liten økning på gris.

Nedgang på poteter og grønt

Men derimot har det vært en sterk nedgang på potet- og grønnsaksdyrkinga i fylket. Vi fikk en klar nedgang sist på 90-tallet da de store matvarekjedene kom inn og styrte grossistene. Mange bønder slet med å få langsiktige leveringsavtaler, og mange avviklet eller reduserte produksjonen, sier John Kosmo

Artikkeltags