Gå til sidens hovedinnhold

"Hedre lokalsamfunnets gode hjelpere i stedet for en prest som diktet avmakt til folket"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tromsø Dass med Knutsen til Helgeland

Med sedvanlig retorisk arroganse og svermerisk villfarelse fyrer professor i Nordisk litteratur ved UiT, Nils Mange Knutsen, igjen løs mot folk som drister seg til å stille noen kritiske spørsmål omkring Petter Dass sin helteglorie og til forslaget om å bevilge penger til atter en statue av mannen.

Denne gangen dreier saken seg om Roar Berg-Hansen som synes at forslaget om å bruke 2,35 millioner fylkeskroner på en ny statue av presten ble noe drøyt sett i relasjon til hva som allerede finnes av persondyrking rundt Herr Dass. Særlig har det falt Knutsen tung for brystet at Berg-Hansen henviser til den foreløpige eneste historiske biografien om Petter Dass i sine kritiske spørsmål til saken. Lokalhistoriker Kåre Hansens bøker om Petter Dass har med sin brede tilgang på primærkilder fått fram et revidert bilde av den historiske Dass – et kritisk, historiebasert blikk som ikke er helt i samsvar med Knutsens heltedyrkelse, for å si det mildt.

Det kunne ha vært svært fristene å gå inn i Knutsens etter hvert utslitte retorikk, men jeg har et annet og kanskje mer konstruktivt forslag. Det er et forslag som kan etterkomme Knutsens entusiasme for Dass, støtte opp om fylkespolitikernes argumentet om reiselivs- og regionutvikling, samt spare folk i Nordland for noen skattekroner.

Ved inngangspartiet til det populære utestedet Prelaten i Tromsø står et en stor, fyldig og fargerik bauta av Dass-figuren. Den er robust og hardfør, har tålt både regn, vind og snøkov i en årrekke. Figuren kan sikkert lånes ut på langtidskontrakt og stilles ut på en dertil egnet plass på Helgeland. Prelaten i Tromsø kan nok tenkes å stille figuren vederlagsfritt til disposisjon. Nordland fylke trenger ikke å betalte mer enn utgifter til frakt, med mindre Nils Magne Knutsen selv påtar seg oppgaven med å frakter figuren vederlagsfritt sørover som en gest til prestens ettermæle. Med Dass-nissen på lasset kunne Knutsen gjøre det helt store med en jubelferd sørover i Troms og Nordland, ispedd salmesang og Petter-dikt. Kostnadsbesparende og god etterbruk av kunstverket fra Tromsø!

Så kunne Nordland Fylkesting heller bruke noen midler til å få reist en bauta eller byste av Liv Elisabeth Grannes, eksempelvis i Mosjøen. Som mange andre steder i landet er det sikkert også på Helgeland mangel på minnesmerker over betydningsfulle og uredde kvinner.

Petter Dass befalte sine sognebarn på slutten av 1600-tallet om å fjerne kvinner som drev med helbredende virksomhet. Kloke koner var «signe-folk og Satans træl», ifølge Dass. Skulle det reises historiske minnesmerker fra Petter Dass sitt århundre var det slike representanter for lokalsamfunnets gode hjelpere man burde hedre, i stedet for presten som diktet avmakt til folket.

Rune Blix Hagen, historiker, Tromsø.

Kommentarer til denne saken