Tom Kappfjell arbeider for at fjellene på Helgeland, og de samiske forestillingene rundt dem,  skal bli en del av vår immaterielle kulturarv.

Tom Kappfjell arbeider for at fjellene på Helgeland, og de samiske forestillingene rundt dem, skal bli en del av vår immaterielle kulturarv. Foto:

Vil ha samiske fjell på Unescos verdensarvliste: – Bisseggen i Børgefjell er selve domkirka

Rune Pedersen
Publisert
DEL

Nå skal sørsamenes forhold til fjell og landskapet rundt dem fram i lyset.

– Prosjektet vi arbeider med nå har som mål å gjøre helgelandske fjell og de samiske forestillingene knyttet til dem til en del av verdens immaterielle kulturarv, sier Tom Kappfjell. Han legger til at planen er å levere en utredning neste år. Den skal i neste omgang danne grunnlag for søknaden om å bli en del av Unescos verdensarv. Sametinget har bevilget 200.000 kroner til prosjektet som har ei total ramme på 300.000 kroner.

Offersteiner

– Prosjektet dreier seg ikke bare om fjellene, men også om offersteinene og tradisjonene knyttet til dem, sier Kappfjell. Han bor på gården Brustad ved Røssvatnet og har fritt utsyn til noen av indre Helgelands staseligste fjell - Kjerringtinden, Okstinden og Krutfjellet, som alle har ikledd seg vinterdrakt. Han har i tillegg offersteiner hvor det har blitt ofret i århundrer, i sitt nære nabolag.

Tom Kappfjell er et kjent navn i det sørsamiske miljøet på Helgeland og på den andre siden av grensen. Han bygde oppGærjah, sørsamisk bok- og kulturbuss og drev tilbudet i 16 år før han hoppet av bussen i 2010.

– Bokbussen er den eneste synlige samiske institusjonen som er bygget opp i nyere tid, sier Kappfjell. I september i år vedtok Sametinget å avvikle direktetilskuddet til bokbussene fra 1. januar 2020.

Kjerringtinden eller Aahkan-snurtjie representerer det kvinnelige og er ikke noe fallossymbol,  fasongen til tross. Aahka betyr kjerring.

Kjerringtinden eller Aahkan-snurtjie representerer det kvinnelige og er ikke noe fallossymbol, fasongen til tross. Aahka betyr kjerring. Foto:

«Usynlig kulturarv»

Kappfjell har Erik Norberg med på laget for å utforske fjellene. Han er arkeolog og forsker og har base på Saemien Sijte på Snåsa. Norberg har blant annet skrevet boka «Sørsamer – landskap och historia».

– Norberg er prosjektleder og arbeidet startet formelt i fjor, sier Kappfjell om jobben som er gjort og det som skal gjøres videre.

Allerede for tre år siden var den immaterielle kulturarven tema på Hattfjelldalskonferansen ved Sijti Jarnge. Den immaterielle kulturarven er det som ikke finnes i form av fysiske kulturminner som man kan se og ta på. Dette betegnes gjerne som den «usynlige» delen av kulturarven.

– Vi har allerede samlet inn nok materiale og har blant annet dronevideoer av de tre aktuelle fjellområdene, sier Kappfjell.

Kvinnekjønnet

Kappfjell og Norberg har konsentrert seg om tre områder hvor det i dag finnes Bissege, altså hellige fjell. Det er Bessedør i Nord-Røssvatnet, Bisseggen i Børgefjell og Kunna i Froan på Trøndelagskysten. Felles for de tre fjellområdene er at de alle har formasjoner som likner det kvinnelige kjønnsorganet.

 I et foredrag på Sijti Jarnge, etter at NVE ga klarsignal til utbygging av Stikkelvasselva, påpekte Kappfjell at navnet Bissege kan være et såkalt lønnsord for hva fjellet er, eller symboliserer. Ifølge muntlig overlevering er det hellige fjellet forbundet med kvinnens kjønn. Dette gjorde det vanskelig for de kristne prester og emissærer å forby ofring på og i nærheten av noe de kanskje måtte forklare hva var. Det beste og det enkleste var nok å fortie,- gjøre alt til et ikke-tema. Av denne grunn gikk gammelkarenes «på kanten- prat» om kvinnekjønnet utenom radaren nettopp til prester og emissærer.

– Først i voksen alder skjønte jeg innholdet i det «gammelkaiilan» ofte snakket om etter at de hadde tatt seg en dram, sier Kappfjell som påpeker at Bisseggen i Børgefjell er selve domkirka i den sørsamiske forestillingsverdenen på Helgeland.

Erik Norberg sier i en kommentar at det med kvinnens kjønn selvsagt har hatt med fertilitet å gjøre. Det vil si urfolks evne til å overleve og føre slekten videre. Av denne grunn var urmoderen og hennes døtre så viktige. At våre forfedre så deres avtrykk i fjellene, og at navnegivingen har blitt deretter, er forståelig.

Brustad ligger helt nede ved Røssvatnet og herfra har man fritt utsyn til alle kanter.

Brustad ligger helt nede ved Røssvatnet og herfra har man fritt utsyn til alle kanter. Foto:

 

Beinrester

Den samiske gudeverdenen er ifølge Kappfjell delt i tre. Det er himmelen, det visuelle som kan ses på bakken og det som befinner seg under bakken.

– Man ofret til urmoderen eller de avtrykk urmoderens døtre har satt på jorden. Det vil i realiteten si fjellformasjoner som minner om kvinnens kjønn, sier Kappfjell. Han legger til at det i Bessedørdalen, helt i nordenden av Røssvatn finnes en slik formasjon, og det samme gjelder Bisseggen.

Fallossymbolene i dette universet er fjell som står alene, som for eksempel Brurskanken og Kuklumpen i Børgefjell. Kappfjell legger til at

det i Bessedør finnes en offerstein der det ligger flere hundre kilo bein som har vært gitt som offer.

Hvor stor sjanse er det for at det dere arbeider med kommer på Unescos verdensarvliste?

– Det er det vanskelig å svare på, men jeg håper selvsagt at prosjektet kan bli en del av verdensarven, sier Kappfjell som legger til at beretningene om fjellenes gudekraft og -funksjon er i ferd med å gå tapt på samme måte som sørsamisk språk står i fare for å dø ut.

UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv

  • Immateriell kulturarv er det som handler om f.eks. språk, utøvende kunst, sosale skikker, tradisjonele håndverkskferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen.
  • UNESCos konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt i 2003.
  • Meningen er å beskytte denne delen av kulturarven bedre, og fremme utvikling.
  • For mange folkegrupper er er den immaterielle arven en kilde til identitet, fordi den er forankret i historien.
  • Fordi denne arven er immateriell er den også særlig sårbar.
  • Sang og dans, tradisjoner, språk og kunnskap er i ferd med å forsvinne på grunn av globalisering, konflikter og vår hurtig skiftende livsstil.
  • Som det første nordeuropeiske immaterielle kulturutrykk på Unescos liste finner vi  bruk og bygging av Oselvaren - en klinkbygd trebåt fra Hordaland. Den ble opptatt på lista i  desember i 2016.

Kilde: unesco.no

Artikkeltags