Alle veiskilt får også samiske navn i Hattfjelldal

SØRSAMISK: Lørdag vaiet det samiske flagget over kommunehuset for å markere at Hattfjelldal fra og med lørdag har status som sørsamisk språkforvaltningsområde.

SØRSAMISK: Lørdag vaiet det samiske flagget over kommunehuset for å markere at Hattfjelldal fra og med lørdag har status som sørsamisk språkforvaltningsområde.

Artikkelen er over 2 år gammel

Om ikke så lenge blir alle offentlige skilt i Hattfjelldal tospråklige – altså både på norsk og samisk. I tillegg skal alle, som henvender seg til kommunen på samisk, regne med å få et svar på sitt eget språk.

DEL

Dette skjer fordi Hattfjelldal endelig har fått status som samisk språkforvaltningsområdet. Og i går, lørdag, vaiet det samiske flagget over kommunehuset for å feire den nye statusen som trådde i kraft 1. juli.

– Vi søkte staten for flere år siden om å bli en språkforvaltningskommune. Nå har søknaden vært gjennom hele den offentlige prosessen, og vi kunne endelig heise det samiske flagget, sier ordfører Harald Lie i Hattfjelldal.

Alvorlig truet språk

Sørsamisk er ett av verdens mest truede språk. Ja, Unesco har ført det opp på sin rødliste og sier at det står i alvorlig fare for å forsvinne. Bare rundt 500–600 personer snakker i dag sørsamisk i Norge og deler av Sverige – eller i hele verden for den saks skyld.

 En gang var tallet langt høyere, men den sterke fornorskingsprosessen gjennom flere hundre år, var i ferd med å ødelegge hele språket. Det var forbudt å snakke og undervise på samisk i den norske skole helt fram til slutten av 50- tallet. Det medførte at mange sluttet å snakke sitt eget språk. Nye generasjoner fikk aldri sjansen til å lære morsmålet til sine egne foreldre eller besteforeldre. Og det fantes heller ikke skolebøker på sørsamisk i grunnskolen før på midten av 1980-tallet.

Samisk og norsk likestilt

 I dag feier en snuoperasjon over landet, og det blir jobbet hardt for å bevare og vitalisere de tre samiske språkene, nordsamisk lulesamisk og sørsamisk. Og Hattfjelldal kommune blir nå en viktig brikke i denne redningsoperasjonen.

– Hvordan kommer folk flest til å merke dette?

– Det betyr at samisk blir likestilt med norsk. Når de kjører gjennom kommunen, vil de se at skiltene er merket med både de norske og samiske navnene. Det samme vil skje på offentlige kontorer og sykehjem. Vi må også sørge for å ha folk som kan svare på samisk når noen henvender seg til kommunen eller helseinstitusjoner, sier Harald Lie.

Hvordan dette skal gjøre i praksis, er ennå ikke klart. Kommunen har fått 1,7 millioner kroner via revidert nasjonalbudsjett – som er øremerket den nye statusen.

Sameskolen blir kompetansesenter

– Hvor stort er den samisktalene miljøet i Hattfjelldal?

– Det er vanskelig å si. Det vi vet, er at 31 personer har valgt å stå i samemanntallet, men det er langt flere som snakker samisk eller som har samiske aner. Mange ønsker å lære forfedrene språk, og vi skal nå gjøre det vi kan for at de skal kunne få en skikkelig språkopplæring, tilføyer ordføreren.

Det kommer også, ifølge ordføreren, å skje endringer med sameskolen i Hattfjelldal som betjener hele det sørsamiske området fra Hattfjelldal, Snåsa, Røros og ned til Hedmark.

– Den kommer til å bli et kompetanse- og ressurssenter for hele det sørsamiske språkforvaltningsområdet. Vi skal tilby voksenopplæring i samisk, og vi skal også legge til rette for samisk språkundervisning både i skolen og i barnehagene. Sametinget skal være kommunens veileder når kommunen nå går i gang med å reddet det sørsamiske språket

En stor konferanse

Ordfører Harald Lie og kommunen kommer i løpet av høsten til å arrangere en større konferanse for å diskutere veien videre og hvilke tiltak som skal gjennomføres.

– Jeg er overbevist om at den nye statusen for Hattfjelldal kommune kommer til å være en berikelse både for den samisktalende befolkning og de som ikke har samisk som morsmål, avslutter ordføreren.

Artikkeltags