Gå til sidens hovedinnhold

"Hattfjelldal kommune har neglisjert alle advarsler og gjentatte bekymringsmeldinger om overbelastede vinterbeiter"

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Prosjekt elgforvaltning i Hattfjelldal – Noen synspunkter fra Hattfjelldal Skogeierlag

Hattfjelldal har etter hvert fått en helt spesiell status i elgforvaltningen i Norge. Det er ingen andre steder i landet man har hatt en tilsvarende overbelastning av elgens vinterbeiteområder i et såpass langt tidsrom som her i Hattfjelldal. Vi hadde omganger med massiv elgdød vinter 1996/97 , vinter 2003/4 og nå sist vinter 2017/18 samt vinter 2019/20.

Man kan da godt si at det er ingen steder i Norge hvor dyrevelferd har vært neglisjert i slik grad som i Hattfjelldal i hjorteviltforvaltningen. Dette er ikke positivt.

For å regulere elgbestanden i Hattfjelldal på en forsvarlig måte og tråd med alminnelig krav om god dyrevelferd kreves det at man har kontroll på bestandens størrelse med tilgjengelig vinterbeite som referanse . Dyra skal ha det bra om vinteren.

To ting må da på plass.

1. Det må gjøres årlige beiteregistreringer som er omfattende og presise nok til at man kan følge med på elgens velferd gjennom vinterbeitesesongen.

2. Det må legges opp til en avskyting som reguleres etter resultatene av beiteregistreringer. Denne må gjøres presis nok på alle jaktfelt hvert år. Det fungerer ikke å la jaktfelt stå igjen delvis eller helt uten fellinger.

Hattfjelldal kommune har neglisjert alle advarsler og gjentatte bekymringsmeldinger om overbelastede vinterbeiter helt fra 2003/2004 og har dermed holdt en fjellstø kurs mot de nye kollapsene i elgbestanden som vi har fått de siste årene.

Vi har et lovverk bestående av viltloven , loven om naturmangfold , skogloven og sist men ikke minst loven om dyrevelferd som sammen skal regulere forvaltningen av utmarka vår. I disse lovene ligger alle verktøy den kommunale forvaltningen trenger for å gjøre en god jobb men disse verktøyene er ikke selvaktiviserende. Man må være villig til å bygge nok kompetanse til å kunne bruke dem og man må være villige til å ta dem i bruk. Man må også være i stand til å gjøre disse grepene mens dyrene fremdeles er i live. Det kreves det i dagens samfunn når man har ansvar for dyr.

Prosjekt elgforvaltning – Ting bør gjøres i rett rekkefølge

PRU utvalget i Hattfjelldal kommune tok etter initiativ fra Hattfjelldal Skogeierlag fatt i problemene og la frem et forslag om Prosjekt elgforvaltning i Hattfjelldal . Grunntanken her var bra men man bør starte en slik prosess med å ta en diskusjon med rettighetshaverne om hva de ønsker av kompetanseheving og hvor man ønsker at denne skal innhentes.

Den viktigste saken for Hattfjelldal skogeierlag – enkle demokratiske prinsipper må på plass

For skogeierlagets del er det viktigste punktet å få til en organisering av Statskog sør storviltområde som følger helt enkle grunnleggende demokratiske prinsipper der rettighetshavere får mulighet til å delta innenfor et regelverk som kan være veldig likt det som i dag brukes av VEFI (Vefsnavassdragets fiskeriforvaltning.) Denne typen organisering anbefales brukt i viltloven.

Denne typen organisering må på plass skal man bygge kompetanse over tid i Hattfjelldal og sørge for at utmarka i Hattfjelldal blir en felles ressurs og ikke bare en kilde til konflikt slik det i altfor stor grad har vært til nå.

Hattfjelldal skogeierlag ser frem til å jobbe gjennom denne saken.

For Hattfjelldal skogeierlag, leder Niels-Henrik Andresen, nestleder Tore Skundberg og styremedlem Hermann Hundal

Kommentarer til denne saken