Gå til sidens hovedinnhold

Grønne millioner

Leserbrev

Jeg har brukt tida siden det siste innlegget til Are Andersen til å kontakte de samiske representantene i det omstridte området i Øyfjellet/Vesterfjella. Ingen av dem kjenner seg igjen i påstanden om at de har godkjent vindkraftutbygginga på Øyfjellet/Vesterfjella! Det ville også være helt urimelig, siden ingen av dagens reineiere verken kan selge eller gi opp disse flytte og beiteområdene. Disse rettighetene går fra generasjon til generasjon. Det er også derfor en viktig del av Høyesteretts dom omtaler reindrifta som helt sentral for en samisk kultur.

Andersens påstander om samisk godkjennelse av vindkraftutbygginga er derfor helt urimelig og står utelukkende for hans regning. Det har i det siste også blitt offentlig kjent at EOLUS nekter videre samarbeid og kompensatoriske tiltak.

Ellers berører Andersen andre utbyggingsprosjekter som ikke har blitt realisert, som eksempel Reinfjellet og Kalvvatnan. Han begrunner dette med at ILO-konvensjonen blir respektert og har effekt. Dette er nærmest komisk! Prosjektene ble overhodet ikke spart for beskyttelse av samisk kultur, men på grunn av store protester fra lokalsamfunnene, fra naturvernere og ikke minst på grunn av vanntilførselen til Vefsn når det gjelder Reinfjellet.

Onde tunger vil ellers ha det til at vindturbinene ville bli veldig synlige for hytteeierne på Reinfjellet. Det er ellers underlig at Andersen ikke nevner Alta-utbygginga. Etter store nasjonale protester ble anlegget likevel bygget etter at store halvmilitære styrker ble sendt til Alta. Mange år etterpå kom en beklagelse fra Gro Harlem-Brundtland. Ellers

Det mest spesielle, for å si det mildt, er den overbærende holdninga som kommer fram i dette og andre innlegg. Den samme holdninga som har gjort det nødvendig med en egen kommisjon utnevnt fra regjeringa for å kartlegge undertrykkelsen av samisk språk og kulturuttrykk. Er det bare meg som synes det er underlig at nordmenn entusiastisk slutter opp om bevaring av regnskog for natur, miljø og urfolk, mens vi ikke har råd til å anerkjenne eget urfolk? På internasjonale talerstoler står norske representanter for prisverdige standpunkter, mens vi nasjonalt mener storsamfunnets ulike behov trumfer alle andre interesser, fauna, dyreliv og urfolks rettigheter.

Det er ellers interessant at Norges Jeger og Fiskerforbund har tatt et klart standpunkt mot vindkraftens påvirkning på den folkelige bruken av naturen. En ting kan vi ikke ta fra vindkraftkapitalen, de greide å splitte og ødelegge naturopplevelsen for tusener av oss.

Jeg ser med interesse at Andersen og andre ikke er særlig opptatte av hvem som stikker av med verdiene av de enorme naturinngrepene. Nei, de er alle blitt «grønne» og ivrige tilhengere av FNs klimapanel. Vi er mange som lurer på når denne «grønne» interessen slapp ut av skapet. Dere har ikke vært synlige klimakjemper for oss andre. «Grønnfarga» henger nok tett sammen med millionene fra vindkraftbaronene. På den motsatte skalaen står de samiske interessene som frasier seg alle forsøk på oppkjøp og sier nei til millioner. Vi andre får tenke sjøl. Alt mens vindturbiner har begynt å falle ned og iskast truer dyr og folk.

Ulf Ulriksen

Kommentarer til denne saken