Komikken, Sandberg og politikken

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

God helgPer Sandberg har abdisert, og Harald Tom Nesvik har tiltrådt som administrerende for alt fra grådig bunntrål til sommerlig dorging etter småsei. Han overtar et departement som skal forvalte og ikke minst forene, interessene til oppdrettsmilliardærer og de som livnærer seg ved hjelp av svenskpilk i fjordtarmer fra svenskegrensen til Grense-Jakobselv. En nærmest uoverkommelig oppgave som bare kan gå bra dersom Nesvik holder embetsutførelse og privatliv, også kalt privatliv, strengt atskilt.

Sandberg har lagt bak seg ei strevsom uke der komikken, ikke politikken, har vært dominerende. Sandberg har vært drevet fra skanse til skanse og måtte til slutt kaste inn håndkleet. Men ett skal han ha. Eksstatsråden har bidratt til at de største nyhetsmediene i dette landet kan notere seg for pene verdensrekorder. Det skjedde i timene fra den annonserte pressekonferansen skulle finne sted, til den faktisk inntraff, og da som enetale fra Sandberg. Aldri har tørrpraten om uvesentligheter, og hyppig repetisjon av det samme, dominert TV-skjermene i den grad som hin spennende augustkveld.

Folk flest vet ikke mye om Iran, og de færreste har lyst til å reise dit. Men flere sier som Per Sandberg, at det ikke er folket i den islamske republikken det er noe galt med. De framstår som høflige, vennlige og imøtekommende. Problemet er at det er presteskapet som styrer, og at én yppersteprest alene kan sette folkevalgte beslutninger til side. Dette samt hodekapping, steining og jeg vet ikke hva, er noen av bidragene til at republikken har status som versting på den internasjonale arenaen. I sum bidrar alt dette til at landet ikke er foretrukket reisemål for andre enn folk med svært spesielle interesser.

Det blir ofte sagt at det er fisken vi skal leve av når det er tomt for olje og gass. Her er det høyst påkrevd med en saksopplysning, nemlig at vi allerede lever av fisken. Den har som kjent en fantastisk egenskap som gjør at den kan spises. I motsetning til oljen, og særlig gassen, som kan forårsake både magebesvær og andre ubehageligheter. Fisk i kombinasjon med olje trenger forresten ikke være ille, det er nok å nevne sardinene som slett ikke er sardiner, men brisling fra norske fjorder.

Å holde styr på alt dette, fra de bitte små til de kjempesvære fiskene, krever en edruelig og standhaftig embetsførsel. Fremskrittspartiet er som kjent ingen tilhenger av slinger i valsen på et rent prinsipielt grunnlag. Men faktum er at partiet står bak det meste av all holloi i den norske politiske offentligheten de seneste årene, med et mulig unntak for Trond Giske og noen høyrefolk som ikke kan oppføre seg på fest. Vi har trua på Nesvik som nok vil klare brasene. Såframt han holder seg heime i helgene og innenfor landets grenser i ukedagene.

Når jeg skriver dette kan jeg ikke unngå å tenke på barndommen. Da fisket vi «fessømpæ» fra kaikantene i Herøy, og Ingebrigt Davik sang og fortalte om Taremareby på radioen. Det vi kalte «fessømpæ» er små ulker som holder til under små kaier hvor mattilgangen er rikelig. Alle vet at ulkenes største legemsdel er kjeften og at dens grådighet gjør at den er lett å få på kroken. Trenger jeg si mer?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags