«Champagnen fløt i gangene, det var høy sigarføring og man kunne bestille helikopter for å rykke ut»

DEL

Saken er plusset, jeg får ikke lest

God helgEn kommentar som stadig dukker opp på avissaker som blir delt i sosiale medier, er at «saken er plusset, jeg får ikke lest». Ofte kommer tilbakemeldingen at «denne saken er så viktig, at den burde alle få lese gratis». Mat er også viktig. Livsviktig faktisk (selv om jeg neppe er den første som stryker med om en sultkatastrofe skulle ramme oss). Allikevel kan jeg telle på én hånd, minus fem fingre, hvor mange ganger jeg har stått på den lokale matbutikken og prøvd å overbevise de ansatte om at jeg burde slippe å betale for det som ligger i handlekurven.

Spol tiden tilbake 20 år. Avisbransjen var på tidenes opptur. Champagnen fløt i gangene, det var høy sigarføring og man kunne bestille helikopter for å rykke ut og skrive sak om at strikkeforeningen arrangerte lotterisalg. Internett var nytt, det var kult. «Vi må ha nyheter på nettsiden vår. Pengene tjener vi uansett på papiravisen.» Greit, det var kanskje ikke helt slik det fungerte, men det er et faktum at man ikke hang med i den teknologiske utviklingen. Det heter at alt som går opp må komme ned, og da man våknet fra champagnerusen og innså at flere og flere lesere hadde flyttet seg over på de digitale plattformene, måtte man ta grep.

Å gi bort noe gratis i flere år, for deretter å plutselig skulle kreve betaling for det, er ikke lett. Men det var helt nødvendig, for å fortsatt kunne tjene nok penger til å kunne drive avisene videre. Jeg er av den oppfatning at store samfunnskritiske hendelser, som flom, skogbrann eller andre ulykker bør være tilgjengelig for alle. Ved dramatiske hendelser har media en viktig funksjon, og skal være en åpen kilde til viktig informasjon for befolkningen.

Men på samme måte som bonden må ta seg betalt for potetene jeg spiser til middag, strømselskapet vil ha betalt for å holde deg varm om vinteren, kommunen krever avgifter for at du skrur på vannkrana eller går på toalettet, så kan dessverre heller ikke denne journalisten leve på luft og kjærlighet. Det er nemlig ikke så lett å stå på butikken uten penger og overbevise de ansatte om at maten jeg trenger for å overleve skal være gratis.

Så er det opp til oss og vise at vi er verdt å betale for. Vi skal skrive om barnas første skoledag, nyetableringer, rette et kritisk søkelys mot sykehusprosess, flyplasstruktur og urett som begås. Vi skal dekke kulturelle begivenheter, sport og få frem store og små hendelser som berører leserne våre.

Til deg som er abonnent på Helgelendingen. Takk for at du ser verdien av å betale noen kroner for å holde deg oppdatert på det som skjer i lokalsamfunnet ditt!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags