«To ukers all inclusive med fugledansen, sand i sengetøyet og greske gleder var endelig over»

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

God helgHvor kaldt er FOR kaldt for en løpetur? Jeg har testet -25. Kald selfiehånd, men ellers topp stemning, skriver Petter «Duracell» Stordalen og tar seg tid til å krydre Instagram-oppdateringen med tre-fire emojies og like mange hashtags. Ingen unnskyldning for å sette inne og fyre med ved, altså. Godt å vite når gradestokken viser eksotisk mange kuldegrader, og ei bilfri helg med kidsa bjudar på.

Nummer en har riktignok berettet om en ukes militærøvelse i positive ordelag (vi snakker 27 minus, opp med teltet og fyr på primusen på sju minutter, og bæsj på pose), men vi venter definitivt med teltlivet til sommeren, og snøhuleovernattingen er forbeholdt påska.

Nummer tre maser om hyttetur med bålkos, mens mor argumenterer hardt for at bålkosen blir like koselig hjemme i hagen. Med kakao i koppen, nyinnkjøpte pølsepinner og saueskinn under baken blir det nesten som på hytta. Skituren rundt huset funker fint, isfiske blir det verre med, men nummer fire lar seg imponerende raskt avlede med noen skarve istapper. De har riktignok ikke har noe som helst med isfiske å gjøre, men er minst like spennende. Tenk at naturens eget godteri kan bringe så mye lykke.

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Jo takk, den har vi hørt før. Ikke minst er det et godt utgangspunkt for å investere i nok et eksemplar av «ting du ikke visste at du trengte»; thermoskjørt eller termoshorts til toppturen.

Jeg har mange ganger lurt på hva som er verst; å svette eller fryse. Når tærne blir hvite og fingrene stive er det lett å tenke at kulden er verst. Men så dukker det opp vage minner om en gravid kropp under en parasoll på den italienske riviera, den samme kroppen vaggende foran Vatikanet i 40 pluss, og ikke minst sommeren 2014. To ukers all inclusive med fugledansen, sand i sengetøyet og greske gleder var endelig over, vi landet på Værnes og gledet oss bare til å kjøre hjem. Ryktene om varmerekord i nord hadde vi registrert, men at det var SÅ varmt! Velkomsten toppet seg med en aircondition som ikke funket. Selvsagt funket den ikke før ferieturen heller, men da var det jo regn og i serien «å utsette ting» hastet det ikke med å fikse den heller. Det gjorde det definitivt nå, med nummer en og to i hver hånd, baby i bæresele og en hormonell mor som forventet at far ordnet opp. Takk til det verkstedet som (under sterkt press) fikset både bilen og familielykken. At forrige generasjon kjørte Europa på tvers med svette skinnseter og åpne bilvinduer, pattende på Petterøes 3, ja det er nesten ikke til å tro.

Nå slipper vi bekymringen om hetebølge. Ull er gull, mumler mor og finner fram svartlugger, Nesnalobber og strikkegensere.

Nummer to har endelig innsett at stillongsen har sin misjon, nummer tre fryder seg over ny utedress og nummer fire kan på en god dag akseptere votter framfor vanter.

Det enkle er ofte det beste, så «hyttetur i hagen» suppleres med ostesmørbrød og rumpeakebrett. Vi tåler litt kulde. Blir det kaldt, går vi bare inn og slår på badstua. Varmepumpa gjør jobben sin, sprakinga i vedovnen er mest for kos.

Under pleddet i sofaen, sender jeg noen varme tanker til alle de som jobber ute, uansett vær og føre, og til alle de som fryser. For oss blir kulda nærmest noe eksotisk. For ikke snakke om nordlyset. Jo lenger nord, jo mer magisk. Dessuten trekker det turister. Japanske kjærestepar som vil oppleve nordlyset sammen før de gifter seg, fordi det bringer lykke i ekteskapet. De tror også nordlyset bidrar til å få vakre barn, og kommer visstnok ens ærend til det høye nord for å lage dem.

Kanskje vi bør la oss inspirere av japanerne og denne vakre vinteren. Da blir den helt eventyrlig for både hardhauser og frossenpinner.

Artikkeltags