«Dette er altså veien som skal føre lokale kunder og gjester utenbysfra til den nye store handelsstoltheten?»

DEL

God HelgEgentlig hadde jeg tenkt at denne utgaven av «Go' Helg» skulle begynne med en låttittel, en på utenlandsk, nemlig «Road to Hell». Den ble egentlig litt for snever, men nå skjønner du kanskje jeg kommer til å skrive litt om veier og sånt. Og når jeg konstaterer at det er mye fælt som kommer fram når snøen drar, skjønner du sikkert også at utseende og beskaffenhet kommer til å være blant det som omtales.

Vi har lagt bak oss en aldeles fortreffelig påske. I alle fall værmessig. Folk har kavet seg opp på høye topper, gått lange turer og kanskje bedrevet føling i fjæra. Selv jobbet jeg litt, spiste godt og fikk i meg både en konjakk og noen øl. Likevel var det noe som smått begynte å irritere meg. Og etter hvert som jeg tenkte over disse irritasjonsmomentene, jo mer irritert ble jeg. Og det endte som det måtte, jeg ble reint ut sagt førbainnæ!

Hør bare her: På vei til jobb en dag svingte jeg av E6 ved Baustein i Mosjøen, kjørte forbi Verket og tok Dolstadgata inn mot sentrum. Du snakker om gate! Der er det snakk om hull i hull, lappeverk og bortkomne veiskuldre. Dette er altså veien som skal føre lokale kunder og gjester utenbysfra til den nye store handelsstoltheten? Gata er i alle fall ikke noe å være stolt av. Resten av veinettet på Nervollan er heller ikke noe å vise fram.

Seinere i påska tok jeg meg en liten kjøretur utenfor byen bare for å gjøre noe så sinnssykt politisk ukorrekt som bare å kjøre en tur for turens skyld. Jeg svingte av ned mot Gamle Fjordvei, kjørte ned til Drevjaelva og svingte av der veien fører opp til Granmoen. For en vei! Snakk om katastrofeområde. Veien var full av hull på størrelse med små bombekrater, enkelte steder var veien «brukket», det var som om halve veibanen var på vei ut på jordet. Og jeg har enda ikke nevnt hundrevis av dumper og telehiv. Dette er en vei som skolebussen kjører hver dag gjennom skoleåret. Jeg håper veieier stiller opp med nyrebelter.

Så langt har jeg bare snertet innom noen problemområder i Vefsn, men noen av bygatene mellom Tordenskjolds gate og jernbanen trenger sårt litt stell. På Olderskog er det flere gater som gråter i skam over seg selv. Og glem ikke Sjøgata, byens store stolthet, den er i skammelig dårlig forfatning!

På slutten av påsken kunne Helgelendingen melde om at den ene veien ved Unkervatn ble stengt. Den var totalt uframkommelig, et gjørmehav så langt øyet rakk. Kommunen kunne intet gjøre, ei heller medeier Statskog. Og etter hvert har det vist seg at flere veier i Hattfjelldal kommune er i oppløsning. Og det er ikke første gang det skjer, men jeg kan ikke dy meg for nevne at det ser ut som om det hvert år kommer som julekvelden på kjerringa.

Ikke det at dette er et nytt problem på Helgeland. I 1969, for 50 år siden, meldte Helgeland Arbeiderblad at den kommunen som var verst utsatt på Helgeland var Dønna. Der måtte de stenge skolen på Solfjellsjøen siden det viste seg umulig for de seks skolebussene å få barna til skolen.

Vi snakker altså om et tilbakevendende problem for mange kommuner. Gjengangsmelodien hos administrasjon og politikere er: – Det finnes ikke penger til vedlikehold.

Jeg skal ikke legge meg ut i politisk debatt eller lære kommuneadministrasjoner økonomistyring. Likevel vil jeg påpeke at det er snakk om knallharde prioriteringer. Og at de som bor i kommunenes utkanter nedprioriteres for å få sentrum til å skille seg ut og framstå som lytefri.

Det samme trikset bruker de i Nord-Korea. Jeg sier ikke mer.

Artikkeltags