"Det må være tillatt å være himmelstormende uenig med nominasjonskomiteen i Nordland KrF som tror Eriksen har god sjanse til å bli valgt"

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

God helg«Det blir aldri løyet så mye som før valget, under krigen og etter jakten». Sitatet tillegges Otto von Bismarck. Mannen som ble den første kansleren i Det tyske keiserriket, skal for øvrig også være opphavsmann til verdens mest berømte pølsesitat, som også sneier innom politikere: «Den som vet hvordan lover og pølser blir laget», får aldri mer en rolig natts søvn.

I dag er det 168 dager til vi skal slippe stemmen vår i urna og velge lovgivere for de neste fire årene. Men før den tid skal noen hver av de folkevalgte, både de allerede etablerte de som vil opp i den politiske toppdivisjonen, oppvise en omtrentlig omgang med sannheten som er en von Münchausen verdig. Det kan opplagt diskuteres hvor mye av det politikerne lirer av seg som er direkte og overlagt bløff, og hvor mye som er en delikat presentasjon av utvalgte brokker av sannheten.

Valgkampen betyr politisk løpetid. I løpet av noen hektiske uker skal politikerne møte oss, det såkalte folket. Et folk som stort sett overlates til seg selv resten av tida. De skal forsikre oss om at de tar våre utfordringer på alvor, enten det gjelder etablering av fengsel eller bevaring av flyplass. De skal også rose omgivelsene og svare på spørsmål som avdekker at de ikke har den minste peiling på lokale problemstillinger selv om de vil aldri så mye.

Det norske samfunnet skal være blant verdens beste. Vi skal være verdens lykkeligste og blant verden s rikeste. Vårt samfunn betegnes i tillegg som rimelig transparent. I alle fall i festtalene og med et mulig unntak for Justisdepartementet. Riksrevisjonen har de siste dagene avdekket at lov og rett -departementet holder seg med en lei tendens til å feie ting som ikke tåler dagens lys, under teppet. Og la dem bli der.

Selv om vi stort sett har det vel og bra her i landet, har vårt politiske system en lei skavank. For Nordlands vedkommende heter den Kristelig Folkeparti og Dagrun Eriksen. Hun har mange år bak seg som stortingsrepresentant for KrF, men ble ikke nominert verken i hjemfylket eller i fylket hvor hun bor. Nå er Eriksen, som kommer fra Kristiansand og er bosatt i Akershus, utsett til å være den som skal redde et mandat for KrF i Nordland.

Det må være tillatt å være himmelstormende uenig med nominasjonskomiteen i Nordland KrF som tror Eriksen har god sjanse til å bli valgt. Det må være særdeles vanskelig for KrF-ere i nord å gi sin stemme til en kandidat som ikke har noen form for tilknytning til fylket, og hvis eneste programerklæring så langt er at hun ønsker å gjøre seg godt kjent før valget ved å reise rundt i fylkets kriker og kroker med bobil. Det er trolig bare særdeles avansert utjevningsmatematikk som kan gi Eriksen en plass på Nordlandsbenken til høsten.

Ny lovgivere bør kanskje ta initiativ til en revisjon av Valgloven, slik at nordlendinger kan stemme på nordlendinger og trøndere på trøndere. Eriksen kan være et umerket menneske på alle slags vis, men hun kan ikke lese seg til å bli nordlending selv om hun prøver aldri så hardt.

Der Bismarck holdt seg med pølsemetaforer er det i Eriksens tilfelle mer naturlig å se til snøballen. Vår ærbødige påstand er at hun har like stor sjanse som en snøball i helvete til å bli valgt inn på Stortinget fra Nordland. Selv om hun prøver aldri så hardt. Med bobil

Artikkeltags