Hør ni jøkorna?


OSLO, 20011116
Når bare gjøkungen er klekket, aksepterer mora den av hele sitt hjerte, uansett hvor stor og ulik henne selv den blir. Her er det en rørsanger som er blitt lurt. 
Foto: Geir Rudolfsen / SCANPIX

OSLO, 20011116 Når bare gjøkungen er klekket, aksepterer mora den av hele sitt hjerte, uansett hvor stor og ulik henne selv den blir. Her er det en rørsanger som er blitt lurt. Foto: Geir Rudolfsen / SCANPIX Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Da jeg endelig kom meg opp av loppekassa i dag tidlig, gjorde jeg som jeg alltid gjør. Satte på morgenkaffen og gikk så ut på trappa «før å kjik litt i vere». Det var tolv grader og en smågrå himmel, men det er egentlig ikke poenget her. Poenget er at jeg ikke har hørt et eneste ko-ko fra lien i år. Ikke en eneste gjøk som har gitt seg til kjenne og varslet sommer og badetid.

Sist jeg fikk det ærefulle oppdraget det er å skrive uken «God helg» i Helgelendingen skrev jeg om lommelerka og andre utrydningstruede fugler, og noen som allerede er utryddet, men glemte jo en som faktisk var et viktig poeng. Og det er gjøken. Kanskje du ikke visste det, men den er faktisk utrydningstruet. Grunnen er ikke at gjøken er helt ko-ko, men litt sein av seg.

Les også: Lommelerka og andre truede arter

Sisik, trost og stær har for lengst ankommet våre breddegrader. Faktisk kommer de opp til oss stadig tidligere år for år. Hvorfor? Forskerne er ikke hundre prosent sikre på svaret, men mye tyder på at trekkfuglene har fått med seg den pågående globale oppvarmingen. Gjennomsnittstemperaturen har økt og det har altså de fleste trekkfuglene fått med seg og starter reisen nordover tidligere.

Men ikke alle. Ikke gjøken.

Når gjøken endelig er pakket og klar for årets chartertur til Norge har de andre småfuglene for lengst bygd reir og lagt egg. Og når gjøken endelig er på plass og skal legge sitt egg i noens andres reir, har fuglen bokstavelig talt fløyet fra reiret. Dermed er det ingen som kan ruge ut gjøkungen, og gjøken selv har heller ikke kommet på den geniale ideen å gjøre det selv. Ergo; det blir ikke født så mange gjøkunger som tidligere. Arten er altså utrydningstruet og det er fryktelig trist.

Men likevel må jeg si at jeg også har forståelse for gjøkens innstilling. En halv ekstra varmegrad gjør ingen sommer for min del heller. Charterselskapene utvider ikke sydensesongen for så lite de heller. Og i vår mener jeg å huske at stær, sisik og trost satt skjelvende og hakket med nebbene i bitende nordavind mens snøfillene flakset. De samlet seg i nokså store flokker og utførte formasjonsflygning i lav høyde, jaggu tror jeg de tok en sveip sørover mens de ba om bedre vær.

Bedre vær er for øvrig noe de fleste helgelendinger ber om enten det regner, snør eller om sola skinner. På lik linje med gjøk og sisik, trost og stær har vi helgelendinger våre egne ønsker og behov når det gjelder været. Ikke bare fordi vi trenger noe å prate med naboen om, men også fordi bondens grønne enger som kjent har andre behov enn bleikfeite helgelandskropper. Når det gjelder sistnevnte er det nok tryggere å stole på charterselskapene enn på værgudene.

Selv heller mine personlige behov mer over på de grønne engers side. Jeg blir nemlig fort både værlei og værsjuk.

Når nordavinden kommer inn fjorden med snøfiller og kuldegrader dag ut og dag inn er det vel ikke rart at en stakkar blir en smule gretten. Eller når solen steiker en uke i strekk uten avbrekk, veiene blir støvete og stemor visner, da er det vel ikke rart at man banner litt mens svetten renner. Eller når regntåka presser seg ned over både Øyfjellet og Toven og legger seg som et tungt lokk over Vefsnfjorden, da er det ikke rart at humøret er på frysepunktet.

Det er faktisk til å bli helt ko-ko av!

Artikkeltags