«Vi sier at sola snudde, som om den hadde glemt noe og bråvendte for å ta ett skritt tilbake»

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

God helgVi er i ferd med å sope opp de siste restene av 2017. I sum må vel året som bare er noen timer fra å nå den lite misunnelsesverdige endestasjonen – historiens skraphaug – få karakteren godkjent. Ingen katastrofer rammet oss, hvis vi ser bort fra Donald Trump, twitterkongen som ukentlig påfører verdens sju milliarder mennesker åndenød og andre akutte lidelser. I tillegg fikk vi fire nye år med Erna. Ingen katastrofe akkurat, men helt klart på siden av det svært mange ønsket seg.

I 2017 fikk vi en ny, alvorlig påminning om at kloden er i ferd med å bli et stadig farligere sted å oppholde seg, både for mennesker og dyr. Særlig de siste som uforvarende blir ofre for de førstes tankeløshet. De fleste husker den stakkars gåsenebbhvalen som strandet på Sotra. Den hadde ikke magen full av mat, men av plastposer. Det blir hvaler verken feit eller mett av. Det tar livet av dem. Dette er ille, sa kongen. Det er knapt mulig å være uenig.

Søndag kveld markerer vi at 2017 blir til 2018. Helt plutselig, og fulgt av dumpe drønn og hylende spetakkel i nabolag etter nabolag. Men den nye runden startet egentlig 21. desember. Vi sier at sola snudde, som om den hadde glemt noe og bråvendte for å ta ett skritt tilbake. Det gjorde den selvfølgelig ikke. Vintersolverv markerer det tidspunktet når jordas nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Nå går det bare en vei og det er framover mot stadig mer lys.

Sola er livsgeneratoren som gir liv til alt. Tenk på de første solskapte dryppene fra islagte tak. Det etterlengtete synet, og lyden av de forsiktige dryppene, inntreffer i februar. Folk som følger med, vet at før januar er omme har dagen blitt tre og en halv time lengre. Eller rettere sagt vi har byttet ut tre og en halv time mørke med like mye lys. Det er ikke lenger kølmørkt når vi hutrer av gårde på jobb om morran, og heller ikke helt håpløst når vi tar fatt på retretten. Og midt i mars er sannelig tjelden i gang i langfjærene. Åh, det er mye å glede seg til også i 2018.

Svært mange er enig om hva som var den største happeningen lokalt i 2017. Top of the Mountain tok luven av det meste som har vært arrangert i Mosjøen. Byen puinn fjellet ble for en stakket stund omgjort til byen på fjellet. I flott vær tok over tusen små og store seg opp til fjellets topp. Der opplevde de noen magiske timer sammen med entusiastiske musikere og andre publikummere. Roar Møller er alt det Vefsn kommunes allehånde planer ikke er – mye handling og desto mindre tåkeprat og storstilte vyer. Roar vesst at de va mulig det umulige, for å si det med DDE.

Søndag kveld skal det nye årets feiende entre markeres. Med daffe bobler, tørre kalkuner og altfor mange raketter. Og inntrengende oppfordringer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om å holde kruttet tørt, promillen under to og for all del huske på beskyttelsesbriller før man nærmer seg kanonbatteriet. Det er ingen grunn til ikke å gjenta DSBs formaninger.

Godt nytt år, takk for det gamle og feir endelig i makje.

Artikkeltags