«Så snart vi bikker ut av senga med kuppelhode, kruttrøyk i håret og bange anelser første nyttårsdag står de i kø, spådommene»

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

God helgAlt til sin tid, heter det. Sesonger kommer og går, enten det er snakk om idrett eller matvarer. Men også den sesongen vi er inne i akkurat nå har sitt særpreg. Det er sesongen for verdens minst eksakte vitenskap eller aktivitet, nemlig sesongen for spådommer.

For så snart vi bikker ut av senga med kuppelhode, kruttrøyk i håret og bange anelser første nyttårsdag står de i kø, spådommene. Her snakker vi om mer eller mindre kvalifiserte uttalelser om hvordan økonomien vil bli det kommende året, hvordan det politiske landskapet vil utvikle seg eller hvor mange gull vi tar i OL. Noen mener også de kan forutsi hvordan kjærlighetslivet vårt vil fungere. Ved hjelp av stjerner og planeter mener mange at man kan forutsi begivenheter innenfor de fleste av livets dimensjoner.

Dette er selvsagt ikke noe nytt, mennesker har holdt på med spådommer i generasjoner. Dette skriver Store norske leksikon om fenomenet: «Spådomskunst, kunsten å forutsi framtidige begivenheter; har utvilsomt eksistert like lenge som mennesket har vært klar over en tidsdimensjon i tilværelsen. Mennesket har på ulike måter forsøkt å kartlegge en ukjent framtid, ofte ved hjelp av overnaturlige makter. Spådomskunst og religion er derfor nært forbundet i mange kulturer, også som en del av statsvesenet (Mesopotamia, Roma, Kina, Tibet).»

Før i tiden var det ikke enkelt å være spåmann eller spåkvinne. Hvis spådommen ikke gikk i oppfyllelse kunne man bli siktet for svindel eller forræderi og derfor bli hengt. Gikk derimot spådommen i oppfyllelse kunne man bli dømt som heks eller trollmann og kastet på bålet. Selvsagt har det funnets andre straffemetoder, men utfallet har vært ofte vært det samme. I dag er det mye lettere. For det første kaller man seg ikke spåmann eller – kvinne, må vite. I dag kaller de som utøver den edle spåkunsten seg for analytikere, personlige- eller politiske rådgivere eller enda verre: trendforskere.

Også måten man frambringer spådommer på har endret seg, eller rettere sagt utviklet seg. For selv om nye metoder er tatt i bruk er det fortsatt mange som holder seg til de eldgamle framgangsmåtene. Store norske leksikon kan også fortelle at det er to hovedveier innen spådomskunsten. Den ene kalles automatisk, og eksempler er astrologi, der himmellegemenes bevegelser og posisjoner observeres og legges til grunn for horoskop, tolking av fuglenes flukt, linjer i hånden og lesing av kaffegrut. Den andre hovedtypen kan kalles den inspirerte, det vil si at et overnaturlig vesen gir et glimt av framtiden. Eksempler på denne type spådomskunst er orakler, der guddommen taler gjennom en innviet person som befinner seg i en form for transetilstand. Fra antikken er for eksempel orakelet i Delfi kjent.

I dagens samfunn har den edle spådomskunsten tatt opp i seg mer moderne metoder og materialer for å forutse framtiden. Mange spåmenn og – kvinner finner sine framtidsvisjoner i form av tall fra Statistisk sentralbyrå, men mange ganger viser spådommer bygd fra disse tallene seg like feilbarlig som de som har kommet fra runer risset i bein eller myrsnipas flukt over fjøstaket. For, som alle vet, det finnes tre former for løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Når vi i tillegg har sett uenighetene om hvordan tall skal finnes og tolkes innad i SSB, er det ikke vanskelig å komme til konklusjonen at man ikke skal stole for mye på den slags spådommer heller.

I alle tider har det eksistert værtegn rundt om i bygd og by. Mange av disse bygd på flere generasjoners erfaring gjennom arbeid utendørs og har derfor faktisk god relevans. Også i dag. Regnbue om kvelden varsler godvær er et værtegn statsmeteorolog John Smiths betegner som fakta. Det samme gjør han om værtegnet som sier at en ring rundt månen varsler værskifte, da til dårligere vær. Derimot kan ikke mengden rognebær si oss noe som helst om vær eller vinter.

Ellers er det jo mange som mener at meteorologene selv driver spådomskunst, kvalifisert spådomskunst basert på erfaringer og prognoser.

Det samme kan kanskje sies om analytikere som spår om markedsutvikling og svingninger, selv om feilprognosen virker minst like stor her. Personlige og politiske rådgivere kan kanskje lykkes bedre i sine bestrebelser om framtiden, de jobber nemlig med metoden selvoppfyllende profetier: Bare du gjør sånn og slik så blir resultatet dette. Og de gjør alt for å påvirke meg og deg i den retningen de spår framtiden vil gå. Trendforskere tror jeg minst på. Det er som å slikke på fingeren og peke den opp i luften for å få svar på hvor lenge regjeringen blir sittende.

Alle vet vi jo at etterpåklokskapen er verdens mest eksakte vitenskap og at ingen ting er så vanskelig som å spå i framtiden. Likevel vil jeg selv komme med en spådom: Sommeren 2018 vil by på regn.

Jeg sier bare ikke når og hvor mye ...

Artikkeltags