«La oss alle bli ei ralljkjærring som rek i gåran»

DEL

God HelgJeg har startet et «livsfarlig» sosialt prosjekt. Jeg har nemlig begynt å ralle i gårdene – eller rallj i gåran – som det heter på helgelandsk. Og det helt uanmeldt. Hittil har prosjektet hatt suksess. Jeg startet med ho Bjørg på Burshåjen. Jeg brøt alle sosiale regler. Jeg hadde ikke sett henne på lenge. Ringte ikke på forhånd. Tok ikke med meg blomster. Fant ikke på noen unnskyldning. Planla ikke hva jeg skulle si. Plutselig sto jeg der med fingeren på ringeklokka, og Bjørg kom ut. Ett sekunds overraskelse og jeg fikk stotret fram at jeg hadde lyst på en kopp kaffe.

Og Bjørg smilte. Viste meg vei inn i stua og dekte på kaffebordet med de fineste porselenskoppene, og lefsa kom på fat. Så satt vi der og snakket om løst og fast. Hun var blitt ei godt eldre dame siden sist jeg besøkte henne. Nå fikk vi gjenopplivet gamle minner og historier, og jeg fikk ei innføring i dagens politikk sett fra Bjørg sin synsvinkel. Da jeg gikk derfra to timer seinere, var vi vel enige om at dette hadde vært ei god stund som må gjentas.

Hvorfor startet jeg så dette prosjektet? Jo, først og framst fordi jeg kom tilbake til Helgeland etter å ha vært borte i mange år. Bodd i én av landets storbyer der folk knapt besøker hverandre uten først å ha mailet, ringt og avtalt grundig på forhånd. Da jeg kom tilbake hit nord, oppdaget jeg snart at det var jeg som hadde savnet Helgeland og ikke omvendt. Det var jeg som måtte ut og ta kontakt.

Så nå «ralljæ e i husan» til både kjente og ukjente. Fortsatt har jeg litt hjerteklapp når jeg står der på trappa og byr på meg selv, men hittil har jeg aldri fått et nei. Et overraskende blikk, ja vel, men aldri et surt ett. Jeg har drukket mye kaffe, spist mye lefse og liketil en og annen middag over et glass vin. For ikke å snakke om alle historiene om levd liv. For det er det som er så vidunderlig – at hvert eneste menneske har sin egen fortelling på godt – og vondt. Sine egne framtidshåp og forventninger – på samme måte som jeg.

Mens jeg skriver denne utgaven av God Helg, googler jeg med venstrehanda om det å gå på besøk til hverandre. Og da dukker en artikkel opp om et internasjonalt studie som forteller at Norge er ett av de landene i verden med de strengeste sosiale normene. Landene ble plassert i fire grupper, og vårt land er blant de med strengest sosiale normer. I denne gruppa ligger også Pakistan, India, Malaysia og Sør- Korea. Nå var ikke denne en tilfeldig Wikipedia-artikkel om noen skulle tro det. Den er det anerkjente forskning.no som gjengir artikkelen.

Men én gang i tida var det vanlig å dra på uanmeldte besøk til hverandre her på berget. Kanskje er det på tide at vi alle gjeninnfører «ralljing i gåran».

Artikkeltags