Lommelerka og andre truede arter

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Go`helgOm lommelerka ikke er utdødd må den i alle fall havne på rødlista over truede arter. Denne lerka var ofte mannens beste venn i nøden og på den farefulle ferden mot dansegulvet rundt om på landets samfunnshus. Nå er ikke behovet så stort lenger, det finnes knapt nok et samfunnshus eller en platting som holder bygdefester og ingen bryr seg om hvordan man stokker føttene på dansegulvene. Derfor ser man stadig færre eksemplarer av arten Lommelerke.

På 70-tallet kom det fram en billedlig framstillinger av den utdødde arten Oj-oi fuglen. Etter en rask konsultasjon med en kollega og kjent hobbyornitolog i redaksjonen er vi enige om at dette må ha vært den eneste fuglen som har vært pattedyr. Fuglen skal, ifølge den billedlige framstillingen, hatt så store testikler at de deiset i bakken under landing og take off. I så tilfelle er det kanskje ikke rart at arten ikke eksisterte lenge.

Geirfuglen er en fugleart som virkelig har eksisterer og som virkelig er utdødd, det siste hekkende paret fikk nakken vridd om på Island 3. juli 1844. Geirfuglen levde langs kysten av Nord-Atlanteren. Den var en flokkfugl som hekket i spredte kolonier, på egnede steder langs kysten av Norge, Skottland, Shetland, Orknøyene, Færøyene, Island, Grønland, Labrador, Baffinøya og Newfoundland. Den svømte lynraskt gjennom vannet og fanget fisk, mens den var ganske klumsete og lett å fange på land, og smakte visstnok godt.

Geirfuglen er bare ett av mange eksempler på at menneskene har forstyrret naturens gang og stått for utrydding av arter. Stadig flere arter står i fare for å dø ut og forsvinne inn i evigheten. Oversikt over disse finnes på IUCN-rødlista. IUCNs rødliste (egentlig Verdens naturvernunions rødliste for trua arter), også kjent som rødliste og internasjonal rødliste med mer, er den offisielle rødlisten over trua arter i verden. Da lista ble oppdatert 12. september 2007 var 16.306 arter regnet som utryddelsestruet. Hvor mange som har blitt borte de siste ti årene er forskere ikke helt sikre på.

Historisk sett er faktisk 99 prosent av alle arter som har levd på jordkloden utdødd. I dag mener forskerne det finnes 1000.000.000.000, eller tusen milliarder om du vil, arter på jordkloden. Dette innbefatter bakterier og mikroorganismer, men likevel kan vi vel slå fast at livet på jorda er intrikate saker.

Det alvorlige problemet er at en ny masseutryddelse av jordas dyr, insekt- og planteliv foregår akkurat nå, og det er vi mennesker som har skapt den. Den afrikanske elefanten er utrydningstruet og står på rødlista, likevel skytes det rundt 4.000 eksemplarer årlig for elfenbeinets skyld. Faktisk regner forskere med at 250.000 (tohundreogfemtitusen) arter vil dø ut i løpet av 2017. En slik massedød vil selvsagt påvirke livet på jorden, særlig hvis artsutryddelsen skjer i samme tempo framover. Og konsekvensene av dette er det ingen som har oversikt over, rett og slett fordi vi ikke kjenner alle artene og hvilke oppgaver de har.

I 1979 oppdaget to australske leger sammenhengen mellom bakterien Helicobacter pylori og magesår og andre magesykdommer hos mennesker. Det ble gjort helhjertede forsøk på utrydde denne bakterien, men nå forsker leger i USA på hvordan man skal få den tilbake i magesekken hos mennesker som ikke lenger har den. Konsekvensene av å fjerne den ble nemlig mye større enn fordelene ved utryddelse.

Ser man artsdødeligheten i et historisk perspektiv kan man kanskje konkludere med at det er grådighet og idioti som har forårsaket denne katastrofen. Elefantene drepes for tennene sine, tigere for testiklene og slik kan man fortsette med art etter art. Et vanntett bevis på at det er grådigheten som står bak er det faktum at vi mennesker ikke har brydd oss om å utrydde arter som beviselig fører til mer problemer enn fordeler for mennesker og dyr. Hvorfor er ikke tsetse-flua utryddet? Den sprer malaria, sovesykdom og hvem vet hva, og forårsaker i tillegg fattigdom, sult og død. Eller hvorfor har ingen tatt seg bryet verdt med å utslette flåtten som ødelegger dyr og mennesker med borrelia?

Svaret er vel at det ikke ligger penger i slike prosjekter. Det samme kan man si er årsaken til at ingen foreninger eller organisasjoner jobber for å redde lommelerka. Det ligger tross alt mer penger, gleder og problemer, i ei heilflaske ...

Artikkeltags