«Eventyrlige eventyr som går over styr»

Av
DEL

God HelgDet tripper på broen.

– Hvem er det som tramper på min bro? ropte Staten.

-eh. eh ... Jeg er bare en NAV’er på vei for å få arbeidsavklaringspengene mine, svarte det fra broen.

– Åh, du svake menneske, har du ikke snyltet nok snart. Du er bare skinn og bein, hut deg unna, svarte Staten.

Staten koste seg videre med oljefondet da det igjen trippet på broen, denne gangen litt tyngre.

– Hvem er det som tramper på min bro? ropte Staten.

– Jeg er Sykepleierforbundet. Jeg er på vei til lønnsforhandlingene.

– Ha ha ha, ja det blir du ikke feit av, det skal jeg love deg. Gå din vei, tordnet Staten.

Staten stablet videre på Pensjonsfond Utland og nynnet på ABBAs «Money, Money Money» da han igjen ble forstyrret av noen som trampet på gullbroen. Denne gangen var det brautende tramping.

– Hvem er det som tramper på min bro? ropte Staten.

– Jeg er Geir Isaksen, konsernsjef i NSB. Jeg skal til gards for å skifte navn på selskapet vårt. Jeg syns vi skal hete «Vy», jeg, svarte det fra broen.

– Sier du det, ja! Det lar seg høre. Nei dette var jo en hyggelig overraskelse, kom ned hit du gutten min, så skal du få 280 millioner kroner å rutte med til dette, jublet Staten.

Dette er selvfølgelig uhemmet lånt og stjålet fra Asbjørnsen og Moes eventyr. Men etter min mening skulle det godt illustrere eventyr fra dagens virkelighet. NSB skal altså skifte navn til «Vy». Det nye navnet er så lite norsk som det tenkes kan, det er nemlig stjålet fra det franske språket og ordet voir. Det betyr å se. Konsernsjef Isaksen mener det nye navnet skal vise publikum at jernbaneselskapet er et selskap som ser fram og ut. Hva de skal se etter der ute og framme nevner han fint lite om.

Isaksen påpeker at NSB er et gammelt navn, mett av dage og misvisende, og Staten skal jo ikke ha noe med dette selskapet å gjøre.

Det innledende eventyret, og andre moderne eventyr som at posten ble til Bring og Statoil ble til Equinor, forteller oss to ting. Staten er et monster som ingen bør være bekjente av å ha kontakt med og at Statens veier er uransakelige. Og det kan være vanskelig å forstå hvordan Staten prioriterer eller bruker pengene sine. Langtidssyke mennesker som har gått fra sykepenger til Arbeidsavklaringspenger (AAP), har oppdaget at man har blitt til en samfunnets kamel, tung å svelge og umulig å få gjennom nåløyet. Å sørge for at mange AAP-mottakere blir dypt fortvilet og redd skal spore syke mennesker til å komme seg fortere i jobb. Slik sparer Staten penger.

Samtidig er det helt innafor at en framstående klimaforsker ved Universitetet i Oslo tok taxi på Statens regning for en halv million. forstå det, den som kan. Eller vil.

Kanskje er det litt på siden å trekke inn bomstasjoner i denne saken, men tirsdag denne uken ble det kjent at alle bomselskaper skal fjerne lyssignalene i den norske skogen av bomstasjoner. Det skal de gjøre for å spare strøm, påstår selskapene. Tøv og bambus, de gjør det selvsagt for å spare penger. Hvem er det som får problemer? Bilistene.

Et av de store spørsmålene med disse eventyrene er; Hjelper det? Har de postale tjenestene i Norge blitt bedre etter fisjon og navneendring? Har Equinor blitt et reinere og bedre selskap etter navneendringene? Vil togene fra Vy være mer i rute enn togene fra NSB?

Jeg tror de fleste av oss vet svarene ...

Artikkeltags