«Kan hver og en bidra med litt lys til et medmenneske som opplever høytida som problematisk, har vi tatt et lite steg i riktig retning»

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

God helg 

«No sløkkes en dag som så vidt rakk å gråne

og vise fram landet ei skjømmingsblå stund,

og gjømt attom fjellan i aust står en måne

som snart skal strø sølv over fjorda og sund,

i sør ligg ei strime av lys over tindan

der dagen blør ut før han slokne førr godt,

og vi står igjen med oss sjøl og med minnan

i mørketidslyset der allting blir blått»

Jeg synes første vers i Ola Bremnes sin Vise ved Vintersolkverv er en god innledning til denne julekommentaren. I går var nemlig årets mørkeste dag. Vi går definitivt mot lysere tider. Det er også jula et symbol for. Høytiden pyntes med lys av mange slag. Litt fordi vi synes det er fint, og litt fordi vi ønsker å lyse opp årets mørkeste tid.

For egen del har jeg lært meg å like alle årstider. Også mørketida. Den har definitivt sin egen sjarm. Mørketidslyset som Ola Bremnes skriver om i sin vise, kan være til å bli religiøs av. Korte dager som nesten ikke bærer fram dagslys får fram helt særegne følelser. Det er lett å bli preget av det blå lyset. La tankene og refleksjonene få litt ekstra spillerom.

Jula er tradisjonenes tid. Det er en høytid, ikke minst fordi det er den høytiden gjennom året vi bruker aller mest tid på å pynte og gjøre det trivelig rundt oss. Det er høytiden man bruker desidert mest tid på familie og venner. På god mat og lave skuldre.

Samtidig synes jeg det kan være på sin plass å minne om at mange av oss, rundt 170.000 viser en undersøkelse utført av Kirkens Bymisjonen, gruer seg til jul. Det gjør de fordi dette er den tida av året de føler seg aller mest utenfor. Enten fordi de opplever et grenseløst savn, eller at de ikke har ressurser til å feire jul slik de fleste av oss andre kan gjøre. Samtidig er det også et faktum at jaget etter materielle goder gjør at svært mange feirer jula på kreditt.

I mange sammenhenger beveger vi oss i retning av et mer materielt og individorientert samfunn der hver er seg selv nærmest. Vi er vår egen lykkes smed der omsorg og nestekjærlighet får begrenset verdi. Jeg tror det er vel anvendt tid å reflektere over disse problemstillingene. Kan hver og en bidra med litt lys til et medmenneske som opplever høytida som problematisk, har vi tatt et lite steg i riktig retning. Derfor hyller jeg også de som vier av sin tid for å hjelpe andre som gruer seg til jula fordi de opplever ensomheten og utenforskapet ekstra sterkt.

Det er dette Ola Bremnes skriver om i Vise ved Vintersolkverv. Og det er derfor jeg synes den kan være en god innledning til lysets og gledens høytid.

Jeg ønsker hver og en av dere en riktig god jul!

Artikkeltags