Jul, jul stressende jul

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

God helg 

Oi. Jul. Det er ikke lenge til. Oi oi oi. Det hadde jeg ikke helt regnet med. Det vil si, jeg er ikke så veldig overrasket over at jula kommer på samme dato som i fjor og årene før det. Men den kom liksom så veldig brått på i år. Som i fjor. Og som årene før det igjen.

Jeg trodde faktisk at jeg var tidlig ute i år. For tre-fire ukers tid siden handlet jeg nemlig inn en fin haug med julegaver. De ligger fortsatt på spisebordet og nå innser jeg at jeg faktisk ligger håpløst på etterskudd med både julehandel og julevask. Sist jeg hadde en skikkelig grundig og gjennomgående rundvask av hele leiligheten var kanskje for ett års tid siden når jeg tenker meg om ...

Men det er ikke alle som lever i sjokk og vantro over at julestresset plutselig har meldt seg. En jeg kjenner nevnte her om dagen at han ikke er stresset før jula. Han forstår ikke hvorfor folk haster hit og dit og maser om gaver og vasking. Han har ikke gjort noe av dette selv, og vaske gjør man jo året rundt, påpeker han.

For en holdning. Han er på samme nivå som de selvgode og arrogante femåringene på juleforestillinger som synger julesanger mye bedre enn meg. Det er urettferdig og ganske frekt, rett og slett. Hvorfor kan ikke jeg få være rolig og avslappet og synge vakkert og rent før jul?

Men, men. Jeg får bite tennene sammen og presse meg gjennom den menneskelige flommen av julehandlere i et desperat forsøk på å finne siste rest av julegaver. Samtidig må jeg bare krysse fingrene for at ingen krasjer i meg eller bulker bilen min. Jeg lurer i grunn på om alle de verste sjåførene venter til desember med å ta en bytur, eller om det er et slags mystisk fenomen som påvirker de fleste menneskene i byen.

For å være helt ærlig må jeg si at jeg digger jula. Men jeg er altså ikke like stor fan av alt som skjer rundt jula. Å synge kjempehøyt med på alle julesanger mens jeg nipper julebrus og spiser marsipan er fantastisk, mens jeg får svettetokter av å snirkle meg gjennom labyrinten av mennesker i et stappfullt kjøpesenter. Det kan også bli relativt slitsomt dersom noen prøver å prakke det religiøse budskapet på meg personlig.

Men heldigvis har hedninger og ateister tatt tilbake jula etter at kristendommen stjal høytida i noen år. Det kan være at juletreet har en viss kristen fortid, men jeg mener at det å ta med en øks ut i skogen og brutalt drepe et uskyldig tre må kunne regnes sånn delvis hedensk i alle fall. Spesielt siden vi tar liket med hjem og propper oss stappfulle av kalorier mens vi fryder oss over døden vi har på utstilling midt i stua. Det hele toppes med at vi vender tilbake til en slags bytteøkonomi hvor vi utveksler gaver som man sannsynligvis ikke har bruk for. Gode, gamle tradisjoner.

Og nettopp tradisjoner er vel det jula handler om. Så er kjenningen min muligens inne på noe likevel. Kanskje hans tradisjon er å ikke stresse. Jeg har ellers hørt om folk som skal gå i pysjamas fra morgen til kveld på julaften, mens noen spiser en slags gugge av lutet fisk. Selv er jeg avhengig av at P7 Klem Jul skal stå på radioen konstant fra 1. desember, mens jeg på julaften drar hjem til pappa og får servert ribbe. I tiden mellom det får jeg bare belage meg på at julestresset er min personlige tradisjon.

Nå skal jeg bruke helga på å bake julekaker og lage dorullnisser. Muligens på en stressende måte, men forhåpentligvis bare som en fin ny juletradisjon. Kryss fingrene for meg.

Artikkeltags