«Mens det drar seg mot jul, spekuleres det på høygir i helgelandsk rådhus»

DEL

God HelgVi er i skarp rute til jul og endelig kom snøen. Vi burde, rent statistisk og i overensstemmelse med den berømmelige normalen, hatt bak oss et par skiturer allerede. Men slik ble det ikke i år. Vi som er litt opp i årene, og etter hvert kan betegnes som drevne veteraner når det komme til julefeiring, vet hva som er i vente. Nå skal julemaset akselerere i ytterligere halvannen uke før det plutselig stilner. Så starter alt på nytt, men i komprimert utgave, for å rekke over alt vi faktisk trodde var gjort allerede.

For andre helgelendinger ble heller ikke juleopptakten som ønsket, enn si forventet. Bak den tredje luka i julekalenderen lå det ikke en plastnisse fra Kina eller en godbit som vi kunne suge på til langt uti januar. Det såkalte ekspertutvalget som har hatt i oppgave å utrede framtidig sykehusstruktur på Helgeland, serverte i stedet en bitter pille som er vanskelig både å svelge og fordøye. Selv om man pøser på med all slags populær juledrikke.

Debatten om rapporten, og det som betegnes som en uspiselig konklusjon, er allerede i gang. Den dreier seg nå om hvem som har sittet på ressursgruppas fang og fôret dem med opplysninger som i verste fall framstår som uriktige, og i beste fall unyanserte. Da ekspertene la fram sin rapport ble det understreket at det ikke er mulig å regne seg fram til alle konklusjoner og synspunkt i rapporten. Det betyr trolig at heller ikke ekspertene, selv om de er aldri så skolerte, har klart å styre unna et visst element av synsing. Det framstår i så fall ikke som spesielt tillitvekkende.

Mens det drar seg mot jul, spekuleres det på høygir i helgelandsk rådhus. Selvsagt skal et budsjett vedtas, og opptil flere avtroppende ordførere skal reflektere over at dette var siste gangen. Men langt viktigere denne gang er hva som skal stå i høringsuttalelsene om sykehus som skal sendes direktør Gunnlaugsdottir i løpet av mars. Uttalelsen må være skarp, poengtert og saklig. Og den bør kanskje forfattes sammen med andre. En storm har større effekt enn puslete kulingkast, det vet alle.

Det er neppe dristig å spå at 2019 kommer til å stå i sykehuskampens tegn. Det er heller ikke spesielt risikabelt å sette penger på at det fremste frontavsnittet vil befinne seg på Korgfjellet et sted. Som i alle slag kommer striden å ha sine generaler, ordonnanser og adjutanter. I tillegg kommer striden til å rase fram og tilbake næret av ny og stadig skarpere ammunisjon.

Striden kommer i bunn og grunn til å dreie seg om hvorvidt alle – ikke bare ranværinger selv om de er aldri så mange – skal ha rimelig nærhet til spesialisthelsetjenester på Helgeland. Det er en kamp det er verdt å kjempe. Selv om den blir både hard og lang.

Artikkeltags